LØFTER OG UNDER OG TRO I BIBELEN
Enhver bibelleser kjenner til mange av Guds løfter og
underfortellinger fra Bibelen. Likevel vil vi fremover minne hverandre om
noe av dette fra både Det gamle og Det nye Testamentet.
Mt 24 - Jesu ord skal aldri forgå
Julebudskapet er at Ordet ble menneske. Det skjedde da
Jesus kom til jord. Hans jordeliv endte på korset, men der åpenbarte han
sine ord i Mt 24 om at "mine ord skal aldri forgå". Jesus endte sitt
jordeliv der, men oppstandelsen vitner om at selv døden måtte gi tapt da han
seiret over den. Men teksten minner oss om å leve i forventning om hans
gjenkomst. Han kommer tilbake for å være hos sine frelste skarer til evig
tid i det nye Jerusalem.
1. Mos 32 - Gud velsigner Jakob
Jakob, den store patriark, var redd. Han hadde rømt fra
sin svigerfar Laban. Han var på vei til å møte sin bror Esau som sto ham
etter livet. Men det var en annen kamp som kom til å få avgjørende betydning
for Jakob. Kampen ved Peniel - Guds ansikt. Der kjempet Jakob med Gud og ble
ikke overmannet. Men redselen var forvandlet til ærefrykt. Jakob bad om å
bli velsignet på nytt. Og han ble velsignet og fikk navnet Israel - som
betyr Gud kjemper.
Matt 23 - Lære og liv
Lære og liv hører sammen. Å holde seg til en av delene
fungerer ikke. Jesus peker på at fariseerne tok vare på Skriftens ord, men
tok det ikke på alvor selv. Derfor sier Jesus: "På Mose stol sitter de
skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde.
Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter." Slik er det også i
vår tid. Det er godt når vi hører når hyrdenes stemme samstemmer med Hyrdens
røst, men vondt når vi ser at de selv ikke tar konsekvensen av sin lære.
1. Mos 31 - Gud er vitne
Bibelen taler alvorlig om å gi løfter. især om å gi løfter
til gud eller for Guds åsyn. Vi kan aldri lure Gud eller bortforklare oss.
Derfor skal vi være nøye med det vi lover Gud eller lover for hans åsyn. Da
Laban og Jakob skulle skilles og gav løfter, minte Laban nettopp om dette,
når han sa: "Gud er vitne mellom meg og deg, om det ikke er et menneske til
stede." Og Gud selv lurer heller ingen, men står ved alle sine løfter til
sitt folk og sine barn.
Mt 22 - Elske Gud og nesten
Det største i livet er å elske Gud og min neste. Det er
egentlig to sider av samme sak. Ja, så nær er sammenhengen at Jesu bror,
Jakob, sier at tro uten gjerninger er en umulighet. "Vis meg din tro uten
gjerninger, så skal jeg vise deg min tro av mine gjerninger." De gode
gjerninger er ikke grunnlaget for å kunne tro, men snarere kvitteringen på
troens liv. Det er resultatet eller følgene av å elske Gud og lyde hans ord.
Gå i fred og tjen Herren!
1. Mos 30 - Alle gaver kommer fra Gud
I våre bekjennelsesskrifter Confessio Augustana står det
at Gud gir troen hvor og når han vil. Fortellingen om Jakobs barn og buskap
minner oss om at alle gaver kommer fra Gud. Barn er en Guds gave. Materielle
goder er en Guds gave. Velsignelse er at Gud er med oss i livet. Han gir oss
det vi trenger og mere til - av sin godhet og kjærlighet til oss. La oss
takke for det vi har fått og bruke det til Guds ære.
Mt 21 - Et bønnens hus... for bønn med tro
Vi blir minnet om to ting i dette kapittelet. Først at han
som gav oss tempelet også anviste hvordan tempelet skal være og brukes. Det
skal være et bønnens hus. Et hus der vi ber etter Herrens vilje. For det
andre at den som ber etter Herrens vilje kobles opp til Skaperen og
Frelserens veldige makt. Den som ber i tro setter Herren i bevegelse, så
hans vilje skjer "på jorden som i himmelen" slik vi ber i Fader Vår. Tro er
å gå Herrens vei etter Herrens vilje. Og det er det at det skjer: "Alt dere
ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro." Og tempelet vårt
er våre kirker og forsamlingshus, men også forsamlingen av de troende der de
troende er de levende steiner.
1. Mos 29 - Bønnesvar og Guds vilje
Jakob hadde bedt om å få en hustru og barn. Han møtte
Rakel, Labans datter, og fikk henne kjær. Det viste seg at han måtte tjene i
7 år for å få en kone hos Laban. Da tiden var inne fikk han Lea i stedet for
Rakel. Etter hvert fikk Jakob også Rakel. Han holdt mer av Rakel enn Lea.
Hvor ofte har ikke også vi opplevd at vi blir skuffet fordi vi ikke får det
vi ønsker oss? Denne teksten minner oss om at et bønnesvar er mer enn
oppfyllelsen av våre ønsker. Gud lot Lea få barn, mens Rakel forble
ufruktsom. Med det ville Gud vise Jakob at Gud noen ganger har planer som
ikke uten videre svarer til våre ønsker. Derfor må vi lære oss å be om at
Guds vilje må skje selv der vi har våre bestemte ønsker. Et bønnesvar etter
Guds vilje er mye mer verd enn å få oppfylt mine egne ønsker.
Mt 20 - De siste skal bli de første
Timeglasset for vår tidsalder er i ferd med å renne ut.
Fremdeles blir nye mennesker, folk og folkeslag hentet inn i vingården.
Kanskje er der noen fra vår tid som kommer i den ellevte time også slik vi
hører om i dette kapittel. Lignelsen om arbeiderne i vingården forteller noe
om Guds godhet og raushet. Det er nemlig slik at alle fikk det samme da
oppgjøret skulle fordeles. De første fikk det de var lovt. Men de siste fikk
det samme. Er ikke det stort? Jo, det sier noe om Guds store kjærlighet til
menneskene. Tenk at vi gjennom misjonen får være med å hente noen inn mens
det enda er litt tid igjen - slik at også de kan få del i himmelrikets
gleder og goder. Ja, ikke bare får de være med, men de siste skal bli de
første som får frelsesgavene og ta plass blant Guds utvalgte.
1. Mos 28 - Jakobs drøm ble virkelighet
Etter at Isak hadde velsignet Jakob viste Gud seg for
Jakob i en drøm og bekreftet velsignelsen. "I deg og i din ætt skal alle
slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du
går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg,
men gjøre det jeg har lovt deg." Jakob gikk på dette løftet og trodde Gud på
hans ord. Vi vet at Jakobs drøm ble til virkelighet. Historien har vist at
selv der folket (og vi) har vært troløse, der har Gud vært trofast imot sitt
løfte og sitt ord. Hold derfor fast på Guds ord og løfter og vend tilbake
til dette som er det eneste som holder og står fast til evig tid.
Mt 19 - For Gud er alt mulig
Gang på gang sier Jesus at intet menneske kan frelse seg
selv. Samme hva vi gjør og hvor gode vi er, så kommer vi til kort i dette
spørsmålet. Det er ikke rart at disiplene var forskrekket over Jesu tale og
fortvilet på menneskehetens vegne. "Hvem kan da bli frelse?" spurte de.
Jesus så på dem og sa: "For mennesker er det umulig, men for Gud er alt
mulig." For den som stoler på seg selv og sine egne muligheter er det
umulig, men for den som satser alt på Guds nåde ved troen på Jesu forsoning
på korset er der en løsning. Gud har gjort alt ferdig. Gud er i stand til å
frelse også meg og deg. For Gud er alt mulig.
1. Mos 27 - Velsignelsen er Guds velsignelse
Det er vanskelig å forstå hvordan det kan gå til at noen
lurer til seg velsignelsen. At den var viktig og ugjenkallelig ser vi i
dette kapittelet. Isak likte Esau best, men han hadde solgt
førstefødselsretten sin til sin bror Jakob. For all ettertid er det blitt
Abraham, Isak og Jakobs Gud når patriarkene blir nevnt. Jakob ble også
stamfar til 12 sønner som utgjør Israels stammer. "Kjenn, angen av min sønn
er lik angen av en eng som Herren har velsignet!" sa Jakob. "Måtte Gud gi
deg dugg fra himmelen og fruktbarhet på jorden, korn og vin i mengde!" Det
gir både trygghet og styrke å være under Herrens velsignelse. "Forbannet
være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg!" Dette
løftet gjelder fremdeles for Guds utvalgte folk.
Mt 18 - Løsemakten og Bønnens løfter på nytt
Store fullmakter følger med å være en Jesu disippel.
"Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i
himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Også dette
sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal
de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn,
der er jeg midt iblant dem."
1. Mos 26 - Oppbrudd og velsignelse
Rebekka og Isak ble bedt om å dra fra Gerar og de slo seg
med i Be'er-Sjeba. Der viste Herren seg for Isak og sa: "Jeg er Abrahams,
din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg! Jeg vil velsigne deg og gjøre
din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld." Så bygde Isak et alter der
og påkalte Herrens navn. Noen ganger må mennesker jages av sted for å gjøre
oppbrudd og bli værende i Guds plan. Men velsignelsen er dette at Gud er med
og holder sin hånd over den som gjør oppbrudd og lydig går videre.
Mt 17 - Ingen ting skal være umulig for dere
Det er veldige løfter som er gitt den som lever i full
overgivelse og går i tro. Det er ikke for ingen ting at Luther talte om
daglig omvendelse og tro. Et liv i tro er noe vi lærer for dagen i dag. I
morgen må vi lære det på nytt. Det er ikke størrelsen på troen som er
viktig, sier Jesus, men kraften i troen. "Om dere har tro som et sennepsfrø,
kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte
seg, og ingen ting skal være umulig for dere." Det høres utrolig ut, men
slik lyder Jesu ord - derfor er det sant.
1. Mos 25 - Utvalgt er den som Gud velger
Abraham hadde mange barn, men det var denne ene, Isak, som
var løftes-barnet som skulle føre Abrahams slekt videre og rydde veien for
at Guds plan kunne gå i oppfyllelse. Isak fikk også to barn. Isak holdt mest
av Esau, som var en dyktig jeger. Men Gud hadde valgt seg ut den yngste,
Jakob, til å bli stamfar til Israels tolv stammer. Og det skjer igjen og
igjen når noen skal velges til viktige oppdrag eller posisjoner. De store og
sterke eller de rike og mektige blir ført frem for å påta seg oppdragene. De
som menneskelig sett blir vurdert for mest skikket. Men gang på gang ser vi
at Gud velger den minste eller den yngste eller den som ingen har tro på.
Slik var det også da Jesus kom på jule-natten. Født i en stall og lagt i en
krybbe. Men han var utvalgt og sendt av Gud.
Matt 16 - Bekjennelsen
Der er mange meninger om hvem Jesus er. Slik har det
alltid vært. Men da Peter fremsa sin bekjennelse: "Du er Messias, den
levende Guds Sønn," - da sa Jesus: "Salig er du.For dette har ikke kjøtt og
blod åpenbart deg, men min Far i himmelen." Å se Jesus, er noe vi ikke kan
bestemme oss for. Ikke kan vi finne svaret av oss selv heller. Når vi ser
Jesus og kan bekjenne oss til ham som Frelser og Herre, da har Gud selv
åpenbart seg for oss. Gjort oss i stand til å oppgi våre egne tanker og gi
oss hen til Guds eget ord og åpenbaring. Men med denne åpenbaring følger et
oppdrag: å gå ut og bekjenne og forkynne og å tilgi synder for den som
vender om.
1. Mos 24 - Heft meg ikke
Det kan være så mange ting som synes viktige for oss. Den
mest betrodde trellen til Abraham fikk oppdraget med å gå og hente en kone
til Isak. Herren skulle vise ham hvem det skulle bli. Så falt loddet på
Rebekka, og alt var klart for reisen hjem til Abrahams hus. Men Laban og
Rebekkas mor ville ha henne enda en tid hjemme. Avskjed er ofte tungt. Men
trellen svarte: "Heft meg nå ikke, når Herren har latt ferden lykkes for
meg! La meg få dra av gårde, så jeg kan komme hjem til husbonden min!" La
oss lære av dette og stevne mot målet for livet - ja, "heft meg ikke når
Herren har latt ferden lykkes for meg!"
Matt 15 - Jesus gjør under
Jesus sendte fariseerne fra seg med tomme hender og fulle
av forargelse. De likte slett ikke å bli satt på plass når det gjaldt
spørsmål om hva som er rett og galt. Jesus viste også den kanaaneiske
kvinnen bort enda hun bad om hjelp. Hun hadde ingen rettigheter hos jødene.
Men hennes store tro og pågåenhet førte til at Jesus så inn i et hjerte
fullt av tro og håp, og Jesus helbredet hennes datter. Senere helbredet
Jesus syke av alle slag og mettet 4000 i ødemarken. Troens gave kommer fra
Gud. Det er denne tro som gir sikkerhet for det som håpes og visshet om ting
en ikke ser. Ja, den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han
lønner dem som søker ham. Der ligger en stor hemmelighet også for oss.
1. Mos 23 - Det enkleste ikke alltid det beste
Det hørte til Abrahams pakt med Gud at han skulle få
landet Herren viste ham til eie. Det manglet ikke på velvilje fra hetittene.
"I den beste av gravene våre, kan du begrave Sara," sa de. "Ingen av oss
skal nekte henne sitt gravsted (altså det beste de hadde) til å legge
henne i." Den velstående Efron ville gi Abraham Makpela-hulen som Abraham
gjerne ville bruke som gravsted. Men Abraham visste at han måtte kjøpe den
og ta den i eie slik løftet var. Slik kom Makpela til å bli familiegravsted
for patriarkene og deres familier. Det enkleste hadde kanskje vært å ta imot
dette som en gave, men *Abraham betalte det jordstykket var verd. "Således
gikk jordstykket og hulen der over fra hetittene til Abraham, som gravsted
til odel og eie." Og Guds løfte i oppfyllelse.
Mt 14 - De trenger ikke gå
Disiplene til Jesus var urolige fordi menneskemengden som
var med Jesus hadde behov for mat. "Send folket fra deg, så de kan kjøpe
mat," sa disiplene. "De trenger ikke gå herfra," sa Jesus, "dere skal gi dem
mat." en dype sannhet i dette er at vi trenger ikke gå noe annet sted for å
få hjelp når vi er hos Jesus og hans sanne disipler. Mer enn noen gang
prøves alle andre ut, enten det er healere eller dem som lover raske veier
til rikdom. Men Jesus sier: Dere trenger ikke gå andre steder enn til Jesus.
Jesus tok fem brød og to fisker og bad takkebønnen over dem, og de åt og ble
mette - alle de tusener av mennesker som var der. De ble værende, - og de
fikk hjelp av Jesus og hans disipler.
1. Mos 22 - Lydighet og velsignelse
Det var ingen enkel avgjørelse å være lydig imot Guds ord
da Abraham ble bedt om å ofre sin sønn Isak. Men Abraham gjorde seg i stand
til å gjøre som Herren hadde sagt - uten å vite hvordan Herren ville komme
han til hjelp. Vi kjenner historien og hvordan det gikk. Men la oss minnes
det engelen sa til Abraham: "Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste
sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på
himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra
sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du
lød mitt ord." Her ligger altså grunnlaget og oppskriften på velsignelse
også for oss.
Matt 13 - Øyne som ser og ører som hører
Om vi ser og hører det som er viktig avhenger i
alminnelighet av to ting: Om vi er der dette blir vist frem eller fortalt,
og om vi er oppmerksomme slik at vi får med oss det som blir vist og
fortalt. Når det gjelder åpenbaringen fra Gud og evangeliet er der enda et
moment: Et hjerte som er åpent for å ta imot Guds ord og lydighetens ånd.
Det er øyne som ser og ører som hører. "Salige er dere," sier Jesus til
disiplene, "for dere har øyne som ser og ører som hører. Sannelig, jeg sier
dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men
fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det."
1. Mos 21 - Gud står ved sitt løfte
Det er lett å forlove seg. Politikerne har mye erfaring på
det området. De lover ting som det er umulig å holde. Og så snakker de seg
fra sine løfter, og forklarer hvorfor de ikke fikk det riktig til. Gud hadde
gitt Abraham et umulig løfte om at de skulle få barn når de nærmet seg
hundre år. Det går ikke an, - etter menneskelig forstand. Men Gud står
alltid ved sine løfter. Slik også her. Til tross for at det egentlig var
umulig, fødte Sara en sønn, og de gav ham navnet Isak. Isak ble tegnet på at
Gud alltid står ved sitt ord og sine løfter. Slik er Gud fremdeles.
Matt 12 - Gud ser ikke på klokka
Den rette tid er når noen trenger hjelp. Fariseerne var
opptatt av å holde tid og tider for de forskjellige gjøremål. Derfor var det
utenkelig å arbeid eller gjøre noe som ville være brudd på
helligdagsforskriftene. Samme hva som sto på. Men når er tiden egentlig inne
for å hjelpe og frelse? Det er ikke når klokka og tida er på plass, men når
noen er i nød og trenger hjelp, lærer Jesus oss her. Jesus fremstår som
"Herrens tjener". Derfor tok han seg av dem som fulgte ham og helbredet dem
alle når de hadde behov for hjelp. Det skal gi oss frimodighet til å rope på
Jesus og be om at han også må hjelpe og frelse oss - NÅ!
1. Mos 20 - Herren snur synd og død til liv og
velsignelse
Kong Abimelek var i god tro da han sendte bud på Sara og
var i ferd med å synde imot Gud. Abraham hadde forledet Abimelek med en halv
sannhet; at Sara var hans søster. Men Gud kom til kongen i en drøm og dømte
han til døden fordi han hadde tatt en annens mann hustru. Da Abimelek sa at
han var i god tro, med uskyldig hjerte og rene hender, - svarte Herren: "Det
er jo jeg som har hindret deg i å synde mot meg." Men selv om kongen var i
god tro og hadde rene hender, var han skyldig. På Abrahams forbønn ble han
løst fra dødsdommen, og mer enn det. Livet vant over døden. Hans koner kunne
igjen få barn og død ble til nytt liv; dom vendt til velsignelse.
Matt 11 - Jesus sier: "Kom til meg. Jeg vil gi dere
hvile."
Gå og fortell: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og
døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Jesus peker
på alt det som skjer der Han er. Ja, dersom disse mektige gjerninger hadde
skjedd i Sodoma (det er: dersom Jesus hadde vært og virket der), ville byen ha stått i dag, sier Jesus. Men det er mer enn
et vitnesbyrd om hva som hendte en gang i historien. Jesus kom også for oss.
Han taler også til oss når Han sier: "Kom til meg, alle dere som strever
og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile." Jesus er opptatt
av både legemet og sjelen, tiden og evigheten. La oss ta imot dette som
Han har lovt den som tror på hans navn og nærvær.
1. Mos 19 - Lot berger livet på Abrahams bønn
Herren åpenbarte sine planer om dom over Sodoma og Gomorra,
men Abraham ba for de rettferdige i byene der. Da englene kom til Sodoma tok
Lot imot dem og prøvde å verge dem fra folket som ville ha sin vilje med
dem. Ting holdt på å komme ut av kontroll, og det var englene som berget Lot
fra dem som ville angripe. Lot nølte da han ble bedt om å ta med seg
familien og dra fra Sodoma, men englene tok dem i hendene og førte dem ut av
byen. For tredje gang forhandlet Lot da englene ba han flykte for dommen.
Han berget så vidt livet. Ikke av egen innsats. "Slik gikk det til at Gud
kom Abraham i hu," står det videre, "da han ødela byene på sletten. Han
førte Lot midt ut av ødeleggelsen, som han sendte over de byene der Lot
hadde bodd i." Lot ble berget på Abrahams bønn.
Matt 10 - Kalt og gitt fullmakt og makt
Det tok ikke lang tid fra kallelsen før Jesus sendte
apostlene av sted med store fullmakter og autorisasjon til å gjøre mektige
gjerninger. "Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!
Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For
intet har dere fått det, for intet skal dere gi det." Er det noen som er
kalt, utrustet og sendt med disse oppdrag i vår tid? Eller hva skulle vi
ellers gå med og gjøre?
1. Mos 18 - Gå meg ikke forbi
Da Abraham fikk øye på de tre mennene som kom til Mamre,
sprang han opp og sa: "Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så
gå ikke forbi din tjener!" Tegnet på at Abraham hadde funnet nåde var at de
stanset og tok imot hans invitasjon om å bli og det han satte frem for dem.
De stanset til Abrahams store glede. men mer enn det. Det ble også til
Abraham og Saras
velsignelse - et løfte om å få barn selv om det menneskelig sett var umulig.
Men Herren sa: "Er det noe som er umulig for Herren?" Nei, ingen ting er
umulig for Gud. Derfor ber også vi om at han ikke må gå oss forbi. For der
Herren er, der er også Guds velsignelse.
Matt 9 - Jesus ser hvem som trenger hjelp
Det var ingen stor diskusjon da Matteus ble kalt til
disippel. Jesus sa: "Følg meg" og han reiste seg og fulgte ham. Da Jesus en
tid senere var gjest hos Matteus, satt mange tollere og syndere til bords.
Fariseerne likte det dårlig. Men Jesus sa: "Det er ikke de friske som
trenger lege, men de syke... Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men
syndere."
1. Mos 17 - En evig pakt
Gud oppretter en evig pakt med Abram og gir ham navnet
Abraham (Far er høy). En evig pakt kan ikke brytes. Abraham får løfte om en
sønn med Sara som er nitti år. Isak skal føre pakten med Gud videre. Fra
slekt til slekt skal denne pakten følge med dette folket. Et løfte om land
som skulle bli hans eiendom til evig tid, en stor og mektig ætt og
Herrens velsignelse. Abraham bekreftet sin og folkets tilslutning gjennom å
bære paktstegnet som Gud hadde pålagt dem.
Matt 8 - Et vitnesbyrd for prestene
Kapittel 8 begynner med en liten fortelling der Jesus
helbreder en spedalsk. Den syke sier: "Herre, om du vil, kan du gjøre meg
ren." Jesus sier: "Jeg vil, bli ren!" Og straks ble mannen renset. Det lille
avsnittet inneholder en liten bemerkning som de fleste overser. Mannen ble
bedt om å vise seg for prestene og bære frem det offer Moses hadde pålagt
dem. Helbredelsen skulle være et vitnesbyrd for prestene. Så de skulle se og
forstå hvem Jesus var. Prestene kjente vel til Jesaja 53,4 der det står om
Messias: "Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og være smerter bar han."
Et overraskende vitnesbyrd i sin - og kanskje også vår - tid.
1. Mos 16 - Gud hører og ser
Trellkvinnen Hagar ble med barn og det som skulle være en
glede ble til hovmod. Sarai jaget henne av sted og hun vandret omkring i
ødemarken. En Herrens engel fant Hagar og ba henne vende tilbake til sin
matmor. Hun skulle bli stammor til en tallrik ætt, men sønnen skulle bli et
villesel. Barnet skulle hete Ismael - det er "Gud hører". Hagar kalte
Herren: "Du er Gud som ser." Brønnen der hun satt ble kalt Lakai-Ro'i. Det
betyr: "Brønnen til den levende som ser meg."
Matt 7 - Gode gaver til dem som ber om det
Vi har mange oppfordringer til og eksempler på bønn både i
Det gamle og Det nye Testamentet. Kong Salomo ble spurt hva han ønsket seg.
Han bad om visdom til å se og leve etter Guds vilje. "Be, så skal dere få,"
sier også Jesus. Gud gir bare, og alltid, gode gaver. Derfor er det ikke
risikabelt å be. Men vi har mange eksempler fra det gamle Testamentet på at
de som er rikelig velsignet fikk nok med sin rikdom. Derfor minner Jesus oss
om at vi skal være som Gud og gi vår neste det beste vi kan komme på. Til
glede og velsignelse slik vi får av Gud til lykke og salighet.
1. Mos 15 - Tro og rettferdighet
Abram fikk se Herrens Ord (det er Jesus) i et syn. "Frykt
ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal bli meget stor." Abram var i
villrede om hva dette kunne være siden han var barnløs. Da tok Herren ham
med ut og sa til ham: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i
stand til det! Så tallrik skal ætten din bli. Abram trodde Herren, og derfor
regnet Herren ham som rettferdig."
Matt 6 - En Far som vet hva dere trenger
Klarere enn noe sted legges vi i Herrens omsorg og
varetekt når Jesus lærer disiplene å be Fader Vår! Vi ber om at Gud må vise
sin hellighet på jorden og hos oss. At Guds planer og vilje må skje og at
hans rike må komme. Både gjennom Det gamle Testamentet og i Kirkens historie
ser vi hvor vanskelig det er også for oss som vil tilhøre Guds folk og
familie å virkelig ønske at Guds hellighet og hans vilje må vise seg i vår
verden. Derfor må vi hver dag øve oss med å be om at Guds hellighet og Guds
vilje med oss og vår verden må være det viktigste. Når det gjelder det hver
og en av oss trenger, behøver vi ikke bekymre oss - for vi har en Far som
vet hva vi trenger før vi ber ham om det.
1. Mos 14 - På Melkisedeks vis
Å bli velsignet og å leve under Herrens velsignelse kan vi
ikke ta for gitt. Derfor var det en avgjørende begivenhet for Abram da
Melkisedek dukket opp og velsignet Abram. Melkisedek var konge og prest for
Den Høyeste Gud. De samme embeter som Kristus hadde - konge og prest. Det
var rettferdighetens og fredens konge som velsignet Abram slik: "Velsignet
være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være
Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!" Med velsignelsen
hører seier over fienden og livets gave.
Matt 5 - Saligprisningene
"Til lykke og salighet" sier vi til hverandre når vi har
mottatt Jesu legeme og blod i nattverden. I Bergprekenen lærer Jesus
disiplene mer om "de salige". Det er dem som har sitt navn skrevet i livsens
bok i himmelen. Det er langt viktigere enn hvordan vi har det ytre sett her
i livet. Det gir oss et løfte om en fremtid som overskygger alt det vi har
og er i vårt jordeliv. Men når og fordi vi er i denne utvalgte skare av
salige, skal vi også leve annerledes. Vi skal være salt og lys i verden.
Løftet er at det er Gud som gjør salig. Troen at vi tar imot og bekjenner
Guds gjerning i vårt liv.
1. Mos 13 - Første landløfte
Da Abram og Lot kom tilbake fra Egypt ble det for liten
plass for begges buskaper. Abram tilbød Lot å velge først og så ville han ta
det som ble igjen. Etter at de hadde skilt lag, sa Herren til Abram: "Løft
dine øyne og se deg omkring fra det stedet hvor du står, mot nord og sør,
mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for
alltid. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet
på jorden, skal også din ætt telles."
Matt 4 - Guds ord og nærvær driver djevelen bort
Før Jesus begynte på sin gjerning her på jord ble han
fristet av djevelen til å velge å tilhøre ham i stedet for Gud. Tre ganger
fikk Jesus de beste tilbud en kan tenke seg, men hver gang avviste han dem.
Til slutt sier Jesus: "Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du
tjene." Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.
Matt 1 - løfte og under nr 1 - Løfte om frelse
Josef fikk plutselig et problem da de oppdaget at hans
forlovede Maria var gravid. - "Da viste en Herrens engel seg for Josef i en
drøm og sa: "Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din
hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal
føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk
fra deres synder." .... Og Josef stolte på løftet og trodde på underet - og
det skjedde som engelen hadde sagt.
1. Mosebok 11 og 12 - Oppbrudd og løfte om velsignelse
Oppbruddet for Abram og hans nære familie startet i Ur i
Kaldea for å dra til Kanaan. De kom i første omgang ikke lenger enn til
Karan og ble der i 5 år. Så fikk Abram kall på nytt om å dra til det landet
som Gud ville vise ham. Og løftet var dette: "Jeg vil gjøre deg til et stort
folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til
velsignelse! - Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne dem som
forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes." - Så dro Abram
av sted, som Herren hadde sagt ham. Han dro i tro og med løfte om
velsignelse fra Gud.
TAKK TIL PREDIKANTENE
Hver uke har vi en preken på plass over søndagens tekst.
Vi vil gjerne takke predikantene for det de legger ned av tid og arbeid for
å få dette til. Vi har stadig meldinger om at mange setter pris på prekenene
både fra prestekolegaer og andre som finner frem til våre nettsider.
Forleden hadde jeg telefon fra en kvinne som hadde "oppdaget" prekenlisten
vår. Nå gledet hun seg til å høre igjennom alle prekener helt fra år 2006.
Det gav gjenklang i hennes tro å høre denne forkynnelsen. Vi takker derfor
også på vegne av de ukjente tilhørerne for prekenarbeidet til våre
predikanter.
KONFIRMANTTIDENS VELSIGNELSER
Jeg må innrømme at jeg har tenkt på om alle de ressursene
vi bruker i kirken på konfirmantarbeidet er vel brukte eller om vi kunne ha
gjort ting enda bedre. Jeg har vel ikke helt forlatt tanken, men når et
førtitalls konfirmanter kommer til nattverd mot slutten av konfirmanttida på
Andøya, hvor jeg er vikar, forstår jeg at vi er ikke helt på avveier. Vi har
nettopp gjennomført noen av konfirmanttidens gudstjenester som slett ikke
bare ble er pliktløp, men der konfirmanter avla sin bekjennelse gjennom sin
deltaking i gudstjenester og ved alterringen. La oss fortsette å be for
konfirmantene. Det nytter!
VELSIGNET PÅSKEDAG!
KRISTUS ER OPPSTANDEN! Ja, han er oppstanden! Vi hilser
alle våre venner på denne Påskedagsmorgen med en hilsen fra profeten Jesaja
12: "Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min
kraft og styrke, og han er blitt min redning. Med glede skal dere øse vann
av frelsens kilder. Den dagen skal dere si: Lovpris Herren og påkall hans
navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er
opphøyet!"
VELSIGNET PÅSKEDAG!
Den finske kirke splittes
Finland har fått en ny erkebiskop. Den liberale kandidaten
Kari Mäkinen vant avstemningen over den konservative kandidaten med 11
stemmers overvekt av et stemmetall på omlag 1200. Det betyr avgjort trangere
kår for klassisk tro og teologi. Samtidig vokser nye menigheter på klassisk
grunn frem i nettverket som kalles Lutherstiftelsen. Lutherstiftelsen har
nære forbindelser med Misjonsprovinsen i Sverige og Nettverk for
Evangelisk-Luthersk Kirkesamarbeid i Norge. Det interessante med disse tre
nettverkene er at vi kan se konturene av et kirkelig alternativ på klassisk
grunn. Vi gleder oss over arbeidet til de tradisjonelle kristne
organisasjoner som vi står sammen med i trosspørsmål og bibelsyn, men vi ser
betydningen av menigheter med kirkelig profil som står på klassisk grunn.
Erkebispevalget i Finland og utviklingen i kirken i den vestlige verden for
øvrig vil gjøre det enda mer nødvendig at vi holder sammen i arbeidet som
har sin basis på klassisk grunn.
FORBØNN
Vi får hver uke inn henvendelser om forbønn slik vi har
invitert til øverst på denne siden. Vi er glade for å få være med i en slik
tjeneste, og vi ber minst i en uke eller til kommende gudstjeneste for dem
som sender inn sine ønsker om å bli bedt for. Så ber vi også under forbønnen
på førstkommende gudstjeneste i Lund bedehus (se ovenfor om neste
gudstjeneste). For dem som legger igjen e-post adresse, svarer vi også per
e-post. Men det er også mulig å sende inn forbønnsønsker helt nøytralt uten
å legge igjen navn eller andre spor om hvem det er som kontakter oss. Da kan
en bruke knappen "kontakt oss". Dere skal være visse på at vi ber også for
dem som vi ikke kan bekrefte å ha mottatt henvendelsen fra. Gud velsigne
dere som ber om forbønn. Han er trofast og vil ikke slippe eller forlate dem
som er i nød!
Tilbakeblikk på året 2009
Vi ser tilbake på 2009 som et rolig og byggende år for
NorgesKIRKEN. Gudstjenestefremmøtet har stabilisert seg på mellom 20 og 30.
Økonomien er i ballanse og vi takker alle som har bidratt med offer og gaver
i året som er gått. Vi har sendt vår gave (overskudd fra ofringene ved
gudstjenestene) til Hilde og Alfs arbeid i Mali. Internettarbeidet går sin
gang. Vi har mange som er innom vår nettside for å høre prekener. Tallet på
mennesker som kontakter oss for forbønn er stabilt og vi ber for disse både
i tiden etter henvendelsen og ved den gudstjenesten som kommer i etterkant.
Vi takker også for forbønn for vårt arbeid og oppfordrer om å be om at vi må
nå ut til stadig nye mennesker med evangeliet.
Bertil Gärtner
Det er med sorg vi nå konstaterer at den siste av de store
klassiske teologer og biskoper i Norden, Bertil Gärtner, er død. Han var
aktiv og skrivende like til det siste. Nå er også hans penn og stemme
stilnet. Mange av oss har opp gjennom årene vært under lærestolene eller
bispestolene til Carl Fr Wisløff, Leiv og Sverre Aalen, Erling Utnem, Bo
Giertz og flere av de klassiske teologer. Nå står vi tilbake med det de har
skrevet og sagt opp gjennom årene. Vi er glade for at vi har noen opptak som
er lagt ut på NorgesKIRKENs Internettside der vi kan høre gjenklangen av
Hyrdens stemme gjennom våre tidligere læremestre. Vi lyser fred over Bertil
Gärtners minne.
Carl Fr Wisløff
Opptaket av tekstgjennomgåelsen med CFW for
18. s. e. pinse fra Mk 2,18-28
foreligger nå i tilnærmet fullstendig utgave. Vi anbefaler også bibeltimen:
"Vi forkynner Kristus korsfestet"
Salmer og sanger på NorgesKIRKEN
NorgesKIRKEN har nå lagt ut sanger og salmer på
nettsiden. De vil finnes på hovedsiden ved siden av prekener. Vi har også
lagt ut en hel side der en kan velge mellom forskjellige sanger og
salmer og ulike sjangre. Se kanppen mellom Tekstbetraktninger og Foredrag
som er merket Sanger & Salmer. Trykk på den og velg den sang du vil høre.
NorgesKIRKEN i økonomisk ballanse
Med offer på 14.400 kroner og gaver på 5.700 gikk
NorgesKIRKEN med et underskudd før finansinntekter på 42 kroner. Etter
renter ble det et overskudd på 978 kroner som tilføres driftsfondet.
Annonser, leie av bedehus og andre utgifter til gudstjenester kom på 10.192
kroner. Avsetning til utstyr 3.599 kroner, Drift nettside 3.181 kroner og
3.169 kroner ble overført til Hilde og Alf Halvorsens misjonsarbeid i Mali (Normisjon).
Vi takker alle bidragsytere for innsatsen og satser på at vi skal drive vår
virksomhet på en sunn basis både åndelig og finansielt også videre fremover.
Nordsjællands valgmenighet
stiftet
Denne høsten ble Nordsjællands valgmenighet stiftet i
Melby i København. De har kalt Olaf Olafsson til å være prest i menigheten
og har leid et hus som er innredet og klar til å vigsles til kirke. Danske
valgmenigheter har rett til å bruke sognekirken for Den danske Kirke, men de
ønsket likevel fra starten av å starte opp i egne lokaler. Så vil tiden vise
hva det blir til senere.
Fjerde søndag i advent kommer biskopen for å vigsle
lokalet til gudstjeneste-bruk og å innsette Olafsson som menighetens prest.
En av NorgesKIRKENs prester, Gunnar Torset, er invitert til å være med på
vigslingen og innsettelsen som en av de nordiske prestene som vil delta. De
har også sin egen web-side som finnes på
www.nordsjaellandsvalgmenighed.dk Vi gratulerer menigheten med dagen og
ser frem til videre samarbeid og kontakt.
NB! Nyhetsbrev fra NorgesKIRKEN
Vi får mange nyhetsbrev som sendes ut per e-post i retur
da adressene er ukjent. Mange skifter e-postleverandør, men unnlater å sende
adresseendring til oss. Vi ser oss nødt til å slette de adressene som ikke
fungerer, da de blokkerer utsendelse. Vær vennlig å sende adresseendring
dersom dere ønsker å få våre meldingsbrev.
Ulven og hyrdens røst
Er der forskjell på ulvens og hyrdens røst i Kirken?
Naturligvis er der det. Men hva er det som gjør forskjellen? Vi vet fra
eventyrene at ulven kan ha den mest tiltalende stemmeprakt. Der er det jo et
forlokkende ytre som er hele poenget. Slik kan det være i det virkelige
livet også. Men det er innholdet i det som sies som teller. Det er der vi
kan skjelne mellom ulven og hyrden. Ulven taler menneskeord, mens hyrden
taler som Guds ord taler. Det sier Jesus selv om fariseerne (Mark 7,7f) "De
dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. Dere bryr dere ikke
om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker."
En sogneprest i Romsdal synes det er både trist og dumt at
Indremisjonen ikke ønsker å leie ut lokalene til han og hans virksomhet.
Ifølge avisen Vårt Land mener han seg å stå støtt i det som synes å være den
fremvoksende kirken i vårt land. "Jeg støtter det flertallet mener, nemlig
at samboende homofile også skal kunne fungere som prester. Jeg støtter også
den nye ekteskapsloven for homofile." I dette hører Indremisjonen ulvens og
ikke hyrdens røst. Og en inviterer ikke noen som taler med ulvens røst til å
tale og vise vei der en gjerne vil la hyrdens røst lyde.
Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet utreder nå
mulighetene av å stifte egne kirkesamfunn. Det er interessant. Grunnen er
naturligvis at en ønsker å la hyrdens stemme lyde fra deres prekestoler. Vi
synes ikke det er trist og dumt. Tvert imot vil vi støtte en slik strategi
for å sikre at det som skulle vært kirkens oppdrag blir ivaretatt i en tid
der ulvene har stort spillerom i Kirken. Vi håper biskopene vil støtte disse
initiativ til å gjenreise årvåkenheten for hyrdens røst og se på det som en
bidrag til deres egen hyrdegjerning og tilsynsansvar.
Tilsyn og autoritet
Det er få ting som sjokkerer lenger når det gjelder
hvordan Kirkens prester og ledere frimodig bryter med Guds ord og Kirkens
ordning. Det siste som vi fikk brettet ut i nyhetene på TV var at et
homofilt par, av en ordinert prest med stolaen hengende over skuldrene, ble
forenet i våpenhuset til Kampen kirke - for deretter å få gjentatt
seremonien i selve kirkerommet . Stolaen er Kristi åk og merket på det
løftet presten har avgitt ved sin ordinasjon om troskap imot Guds ord og
Kirkens ordninger. Med stolaen følger det både ansvar og forpliktelser.
Vi vil berømme biskop Kvarme for hans forsøk på å stanse
denne handlingen fra å foregå i kirkerommet. Det hører med til hans
tilsynsoppdrag og ansvar som biskop. Vi ser det imidlertid ikke slik at det
er tilstrekkelig å gjøre et "hederlig forsøk" på å stanse dette. Dersom
biskopen(e) skal beholde sin troverdighet som tilsynsmenn og sin
guddommelige autoritet i sitt embete, må de også kalle prester som bryter
med Guds ord og Kirkens ordninger inn til samtale og om nødvendig også
tilbakekalle ordinasjonsfullmaktene dersom prester som bryter med sitt
ordinasjonsløfte ikke gjør bot og vender tilbake til det de er kalt til og
har fått fullmakt til å gjøre.
Gjennom andre eksempler ser vi at biskoper er snare til å
innkalle prester som forkynner i samsvar med tradisjonell teologi om dåpen,
livets ukrenkelighet, ekteskapets innstiftelse eller andre spørsmål som er
aktuelle for folk flest. Vi vil be biskopene om å prøve sin gjerning som
tilsynsmenn på Salme 139 og når de er trygge på at de står på Guds ord, må
de utøve den tilsynsgjerning som Guds ord gir dem autoritet til - og ikke
bare gi etter for rådende meninger i vår tid eller andre myndigheter. Bare
da vil de fremstå som Guds utsendte med en autoritet som ingen kan ta fra
dem. Den eneste måten å miste denne guddommelige autoriteten på er om vi
bytter lydighet mot Gud med lydighet mot andre guder.
Forbilledlig av ekteskapslovens
talsmenn og kvinner
Likestillingsministeren kunne nesten ikke stå stille på
Stortingets talerstol da hun talte varmt for den nye ekteskapsloven. Hun
boblet over av entusiasme over det hun nå var med på å forkynne.
Engasjementet var forbilledlig. Slik skulle det være også for enhver kristen
som bringer vitnesbyrd om troen og sannheten. Hun sa at hun slett ikke var
opptatt av å gi folket det de helst ville ha. Hun ville gi dem det hun mente
var rett og vårt folk trenger. Vi trenger å smittes av den viljen til å stå
på for det vi tror på.
Det beklagelige er at Stortingets flertall etter vår
mening tar feil både når det gjelder hva folket vårt trenger og hvilke
sannheter vi skal bygge vårt samfunn på. Men vi må innrømme at de har fått
god drahjelp fra Kirken og biskoper i så måte. Det er dobbelt beklagelig.
Det vi ikke trenger nå er å bli slått ned at dette
tilsynelatende nederlaget. Vi må ta den utfordring det er å peke på en annen
vei og frimodig forkynne Bibelens sannheter slik vi har forstått dem og tatt
imot dem. La oss minnes apostelen Paulus formaning til Timoteus:
"Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave
i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!
7
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk
Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom."
Ja, nå er det vår tur å vise den samme
entusiasme for den sannhet vi tror på!
Døves verdensbønnedag 8. juni
Søndag 8. juni er de døves verdensbønnedag. NorgesKIRKEN
har nådd langt ut til hørende med sine ukentlige prekener i lydformat. Vi
vil vurdere å legge ut noen prekener også i skriftlig form. vi har
imidlertid ikke kommet så langt at vi har greid det til denne bønnedagen for
døve. Vi oppfordrer likevel til å slå opp på våre sider for
tekstbetraktninger der det ligger noen forelesningsnotater fra Carl fr
Wisløffs tekstgjennomgåelser.
Vi vil gjøre det vi makter for også å inkludere de døve i
vårt forsøk på å formidle oppbyggelig stoff - selv om våre ressurser er
begrensede. Vi ber om Guds velsignelse over de døves dag og deres
bestrebelse på å finne sammen og holde ut i bønn.
NorgesKIRKEN vokser
NorgesKIRKEN vokser. Vi får stadig flere henvendelser via
Internett med ønske om forbønn. Vi ser nye ansikter ved gudstjenestene våre.
Noen av dem som henvender seg til oss og ber om forbønn melder seg også inn
i vårt nettverk som samler mennesker fra hele landet og som primært holder
kontakt med oss via vår internettside og ved e-post.
Vi ser på dette som et tegn på at mange mennesker er på
leting etter fellesskap som etablerte menigheter ikke makter å gi dem. I
tillegg tiltrekkes mange av vår teologiske profil og klassiske
bibeltolkning. Vi ønsker enda flere velkommen både til våre gudstjenester i
Kristiansandsområdet, til forbønn og til å slutte seg til vårt nettverk som
betjenes av Internett og kanskje også kan føre sammen mennesker som bor i
rimelig nærhet og enda ikke kjenner hverandre.
Den tause forsamling
Den største trussel for kristendommen i vårt land er
verken statlige eller kirkelige myndigheters ulydighet imot Guds Ord. Den
største trussel er at de troendes forsamling er brakt til taushet. Troen på
Jesus er blitt et hjerteforhold, men munnens bekjennelse vitner ikke om
denne tro lenger. De troende er i ekstrem grad blitt bare tilhørere. Den offentlige
bekjennelse og vitnesbyrdet om troen er nødvendig. Dette er viktigere enn å
kunne holde en andakt. Det er forskjell på å holde en andakt og å vitne om sin tro. Selv
en vantroende kan holde en andakt, men vitnesbyrdet om den troen som vi har
i hjertet er helt nødvendig for at troen skal overleve og vokse og vinne
over denne verden. Dette er ingen ny trussel. Apostelen Paulus formaner de
troende til ikke å kaste fra seg frimodigheten, men tvert imot være
frimodige og vitne om det de har fått se og ta imot. Det er vel og bra å ha
troen i hjertet, men la den vise utenpå deg også. For "den som tror i sitt
hjerte at Gud reiste Kristus opp fra de døde, og bekjenner med munnen at
Jesus er Herre - skal bli frelst. For med hjertet tror vi så vi blir
rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst."
"Flying bishop" eller løse Stiftsbånd
Biskop Olav Skjevesland i Agder har tatt til orde for å
legge til rette for nye tilsynsordninger for de prestene som tilhører den
klassiske tro. Dette har biskopen vært inne på også tidligere da han i et
åpent møte i FBB Agder for noen år siden sa at han ville gå inn for
alternative biskoppelig tilsyn for de klassisk troende. Vi vil gi biskopen
stor honnør for at han igjen støtter denne tanken selv om bispemøtet i
mellomtiden har avvist den. Vi har også tidligere støttet dette. Det blir
mer og mer klart for mange at alternativt tilsyn må til om vi skal kunne
beholde de klassisk troende i menighetene i Den norske Kirke.
Det er imidlertid ikke bare prestene som trenger og ønsker
alternativt tilsyn. Også mange menigheter ønsker å ha en biskop som
representerer deres tro og Skriftforståelse. Vi vil arbeide for en mer
permanent løsning enn en ordning med "flying bishop" etter modell fra England, der en biskop skal
utøve sin gjerning i bispedømmer som primært har en annen biskop. Det vi nå trenger
er en eller to klassiske biskoper på ordinære bispestoler. Men skal dette
kunne fungere må vi samtidig få løse stiftsbånd både for prester og
menigheter. Det vil si at prester og menigheter i andre bispedømmer som
ønsker å stå under en klassisk biskop må få anledning til det. Tilsvarende
må naturligvis også de prester og menigheter som ikke ønsker å være under en
klassisk biskop (som sitter på deres geografiske bispestol) kunne velge å
løse stiftsbåndene og velge seg en annen biskop. Dette vil bli både ryddig
og tjenlig og gi et nært og godt forhold mellom biskop, prester og
menigheter. Ved en slik ordning vil bispedømmet primært defineres av
geografiske grenser og sekundært definere sine grenser til de steder der det
finnes menigheter og prester hvor biskopen utøver sitt tilsynsembete.
Det tredje punkt blir at vi også må få en smidig ordning
til å danne valgmenigheter som også kan velge den biskop de ønsker å ha som
tilsynsmann. Først da kan vi få en gjennomgående representasjon der
tilsynsordningen kan fungere i praksis.
Misjonssambandets nye vei
Full støtte
Vi er av dem som gjerne vil støtte
Misjonssambandets vedtak om å løsrive seg fra Den norske Kirke. Hensikten
for Misjonssambandet er
å ikke bli oppfattet eller tatt til inntekt for det som nå er Kirkens nye skriftsyn
(som er at det nå skal gå an å dele troen, men likevel ha helt motsatt
forståelse av hva Guds ord lærer og binder oss til i lydighet mot Guds ord). Det er også vår oppfatning at Kirken nå definitivt har gitt seg
inn på en vei der det blir mer nødvendig enn noen gang å markere tilslutning
til den tro og det skriftsyn en står fast på og tilsvarende avstand til det
som en mener er ubibelsk lære. En måte å markere dette på er å løsrive seg
fra Kirken. Men det er ikke den eneste vei. Mange medlemmer av
Misjonssambandet vil trolig fortsette som medlemmer i Den norske Kirke og ha dobbel
tilhørighet. Det gir organisasjonen også åpning for. Men vi som blir værende
i Kirken (og ikke hører til i Misjonssambandet) trenger også en mulighet til å markere avstand til Kirkens nye vei.
Likevel
spørrende
Det som bekymrer
mange av oss som hører til den klassiske del av kristenheten er den
manglende evne og vilje til å tenke og handle sammen som viser seg ofte. Selv om
noen generalsekretærer var orientert om at dette vedtaket kom, går
Misjonssambandet her sin egen vei. Vi har lenge sett at det kommer til å bli
nødvendig å finne nye veier, men så sent som for et par år siden avviste
generalsekretær Ola Tulluan på et åpent møte i FBB i Agder at det var behov
for å gi råd om hvordan medlemmene skulle forholde seg til Den norske Kirke.
Nå har det altså likevel skjedd. Det vil være tragisk om dette blir starten på en ytterligere fragmentering
av Jesu Kristi Kirke.
Vårt håp
Vi ser at det nå
gis nye signaler om at Misjonssambandet vil søke fellesskap med andre
organisasjoner og kirkesamfunn. Det er vårt håp at dette vedtaket ikke bare
blir en isolert solomarkering, men at det også kan gi rom for og impulser
til en felles søken etter en ny vei i forståelse og samarbeid med andre som
ønsker å stå fast på en tradisjonell tro og et klassisk skriftsyn - både i
og utenfor Kirken.
Strid den gode strid
Tre ganger bruker apostelen Paulus uttrykket "den gode
strid" i sine brev til sin venn og medarbeider Timoteus. "Min sønn Timoteus,
å forkynne dette (Kristi evangelium) er den oppgave jeg overgir deg, i
samsvar med de profetord som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den
gode strid, i tro og med en god samvittighet" (1. Tim 1,18). Det kan virke
som en selvmotsigelse å kalle noe "den gode strid". Vi vil jo helst ha fred.
Men vi ser at troen og troskapen imot Guds Ord alltid har blitt utfordret og
ført til strid. Apostelen Paulus oppfordret og oppfordrer dem som står i
striden til å kjempe i tro og for det de tror på. Når det stormer skal vi
minst av alt bli passive eller mismodige. Da sier apostelen tvert imot:
"Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du
bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner" (1 Tim
6,12)
Det kan virke som om bekjennelsesbevegelsen og
troens folk er i ferd med å tape kampen om retningen for Den norske Kirke
for en tid. Hva skal vi da gjøre? Det kan godt hende at vi for en tid vil
stenges ute fra Kirken, men "Guds ord er ikke bundet," som apostelen Paulus
sier. Vi må tenke igjennom om vi skal finne oss nye steder og måter å
fortsette med å stride den gode strid i stedet for å øde alle krefter på en
kamp som kan synes tapt i denne omgang.
La oss se mer på mulighetene enn på stengslene. Vi tror at
troens folk en gang igjen skal få sin tid i kirken. Det var bare tre dager
mellom langfredags mørke og påskemorgenes lys. Gud har også tidligere sendt
sitt folk ut i diasporaen. Men ingen må tro at det vil være enkelt å gå ut i "verden"
med evangeliet. Kanskje blir det nå likevel vårt kall mer enn noen gang. "Lid
også du vondt," sier Paulus, "som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen
soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre
det hærføreren vil" Og hærføreren er Jesus Kristus selv. La oss derfor samle
oss om å finne nye veier der vi kan gi videre det vi har tatt imot. Vi er
ikke avhengige av Kirken til det, men av Kirkens Herre. I så måte har
apostelen Paulus bare oppmuntringer å bringe. "For Herren skal gi deg
innsikt i alt...." (2 Tim 2,7). Og den som går videre i troskap imot Guds
ord, skal til sist få stemme i Paulus sin bekjennelse: "Jeg har stridd den
gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans
ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store
dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han
skal komme i herlighet" (2 Tim 4,7f).
Vi har enda tid - og mange muligheter og steder - til å
fortsette med å utføre vårt kall og oppdrag som Jesu Kristi soldater!
Tilsyn eller olje på verdens hav
Biskop Olav Skjevesland har hatt en prest fra Agder
inne til samtale etter at presten ble anmeldt av noen i menigheten for
utålelig forkynnelse. Det er rosverdig at biskopen kaller inn prester og
visiterer deres forkynnelse. Det er dette vi forstår med at biskopen har
tilsyn med den forkynnelse som skjer i bispedømmet. Vi er imidlertid
overrasket over biskopens offentlige svar slik det er referert i NRK
Sørlandssendingen. Vi hadde forventet at biskopen enten hadde gitt uttrykk
for at han har full tillit til vedkommende prests forkynnelse - eller at han
hadde uttalt at han hadde bedt presten om å justere sin forkynnelse slik at
den blir i samsvar med den forpliktelse om Bibeltroskap han har gitt ved sin
ordinasjon. I stedet heller biskopen olje på verdens opprørte hav og sier at
presten har brukt noen uheldige formuleringer om den sak som var omtalt. Vi
vet altså ikke noe om hvorvidt biskopen har tillit eller mistillit til
vedkommende prest. Vi vet bare at biskopen har gitt anklagerne rett i deres
misnøye. Det kan ikke være dette som er ment når biskopen ved sin vigsling
lover å "rettlede og oppmuntre Herrens tjenere i menigheten."
Dette er verd å merke seg når det skjer samtidig med at
Kirkemøtet skal samle seg og trolig kommer til å vedta at vi i kirken (en kort
tid?) vil gi noen biskoper og bispedømmeråd mulighet til å mene at homofilt
samliv er synd. Men allerede før vedtaket er fattet, settes prester under
tilsyn for ikke å støte noen med uheldige formuleringer i slike brennbare
spørsmål. Vi kaller dette ikke tilsyn, men å helle olje på verdens opprørte
hav. Og regningen blir sendt til de prestene som vil stå fast på Guds ord.
Ærlighet, Sannhet og Visdom
Vi kjenner alle Ludvig Holbergs berømte setning: "Ærlighet
varer lengst." I vår tid har ærlighet fått en slags rennesanse. Bare folk
kan si at de er ærlige, kan de si og mene og gjøre nær sagt hva som helst.
Vi glemmer kanskje at ærlighet er en nødvendig betingelse, men ikke uten
videre en tilstrekkelig betingelse for at noe er holdbart.
Vi vil gjerne slå et slag for ærlighet, men vi vil minne
om at ærligheten har begrenset verdi om den ikke også kan representere
sannheten. "Den nakne sannhet" kan også bli et mantra som gir oss fritt
leide til å si hva det skal være. Men sannheten kan også brukes til å skade
og drepe. Jesu bror, Jakob, peker på den ekte visdommen som den tredje søyle
som kan hjelpe oss til å leve sannferdig og rett. Mer enn noen gang kan vi
trenge å øve oss i å fremme ærlighet og sannhet med den visdom Gud gir.
Herberge-prester kommer tilbake
NorgesKIRKEN kontaktet for et par år siden en god
del prester på klassisk teologisk grunn og spurte om disse ville stå på en
oversikt over det vi kalte "Herberge-prester" på våre nettsider. Meningen
var at de som leser våre sider kunne finne navn på prester som står på
klassisk teologisk grunn slik dette er utformet i vårt dokument "Bakgrunn &
Basis" og som nå også er beskrevet i dokumentet "Carissimi". Der kan være
nyanser i hvordan vi ser på enkelte spørsmål som embetssyn og kirkesyn, men
i de store linjer, i avgjørende teologiske spørsmål og i skriftsyn vil vi
høre sammen. Av tekniske årsaker besluttet vi midlertidig å trekke listen
tilbake for å gå en ny runde med forespørsler til dem som står der for at
det ikke skulle herske noen tvil om at de virkelig har sagt seg villige til
å være med.
En god del av dem som sto på den første listen er nå
kontaktet. Dette er et tidkrevende arbeid. Vi vil be om at de som ønsker å
være med gjerne tar kontakt med oss, så vi kan få fortgang i saken videre.
Nytt initiativ for å samle
kristne på klassisk grunn
En gruppe prester og teologiske lærere/rådgivere har tatt
et initiativ for å samle kristne på klassisk teologisk grunn i vår kirke og
få tilsynsordninger som svarer til den tro som en stor gruppe prester og
kristne i vår kirke fortsatt står fast på. NorgesKIRKEN ser på dokumentet "Carissimi"
som et viktig bidrag som sammen med vår egen "Bakgrunn & Basis" gir uttrykk
for vårt ståsted og den klassisk kristne tro. Vi oppfordre derfor alle til å
lese disse dokument. "Bakgrunn & Basis" finnes på vår hjemmeside (se blå
knapp ovenfor) og dokumentet "Carissimi" på
www.carissimi.nu/Carissimi.htm
Takk for gaver til NorgesKIRKEN
Det kommer inn små og store beløp til driften av
NorgesKIRKENs hjemmeside på Internett. Vi takker alle bidragsyterne og kan
med stor glede melde at vi holder utgiftene akkurat i ballanse med de gavene
som kommer inn. Dette gjør oss i stand til å legge ut prekener hver uke og
annet stoff til glede for våre brukere.
Misjonsbiskop til den Vestlige verden
Erkebiskop Peter Akinola i Den Anglikanske Kirke i Nigeria
har vigslet biskop Martyn Minns til leder av et nytt misjonsbispedømme i USA
for konservative menigheter som forlater Den Episkopale Kirke på grunn av
utviklingen i flere teologiske spørsmål. Det nye bispedømmet "CANA" vil gi
de ortodokse anglikanske menigheter som har forlatt Den episkopale Kirke et
nytt åndelig lederskap. Den nye grenen ønsker egentlig ingen splittelse, men
ber om at det må finnes veier til å bringe sammen i et nytt fellesskap alle
som ønsker å være trofaste imot den klassiske tro.
Dette viser at de som tror de kan kneble den klassiske
kristendomsforståelse ved maktmidler i våre Skandinaviske land, tar feil.
Heller ikke i vårt land vil vi være prisgitt verken kirkelige eller statlige
myndigheters forsøk på å hindre den klassiske kristne tro i å overleve.
Dersom det ikke åpnes opp for en biskop på klassisk teologisk grunn i våre
Skandinaviske land, kan det meget vel hende at vi også trenger et
misjonsbispedømme i våre land med en biskop fra "misjonskirkene" som våre
misjonærer har vært med på å bygge i sin tid. Vi vet av erfaring at det er
lett å bli mismodig i vår tid. Peter begynte å synke da han så på seg selv,
men da han så på Jesus fikk han hjelp. Vårt håp og vår fremtid ligger ikke i
vår egen makt eller i myndighetenes for den saks skyld, men i dette at vi
vil være tro imot hele Guds åpenbaring i Bibelen og vil leve etter hans ord.
Sannhetens ene ansikt
De siste dagers hendelser etter biskop Kvarmes inngripen
imot å ansette en prest som lever i homofilt partnerskap i Oslo, har vist
til fulle det umulige i å prøve å la sannheten ha mange ansikter - eller
stemmer for den saks skyld. Når biskop står imot bispedømmeråd, biskop imot
biskop og biskop imot kirkestatsråden, demonstreres med all tydelighet at de
som har forlatt Bibelens veiledning i dette spørsmålet ikke har tenkt å la
oss som ønsker å la Bibelens ord styre både tanke og praksis få anledning
til det. Det blir raskt laget ordninger der de som står på det klassiske
standpunkt ikke lenger skal få utøve sitt syn i praksis.
Vi vil gi biskop Kvarme honnør og full støtte fordi han
prøver å stå fast på sin overbevisning tuftet på Guds ord. Samtidig må vi
igjen advare biskopene om å fortsette en praksis med å innsette nye biskoper
som på forhånd sier at de har forlatt kirkens tro og Guds ords veiledning i
spørsmål som gjelder det kristne livet. Vi er fullt klar over at dette kan
komme til å koste - men den prisen må dere være villige til å betale dersom
dere skal beholde troverdigheten som tilsynsmenn og veiledere for Kirken.
Sannheten har bare ett ansikt og noen ganger kan det være vanskelig å vite
hva biskoper tror og står for, - men når maskene faller slik vi har sett de
siste dagene må det være enkelt å velge side. Da holder vi oss til Guds ord
og krever med Bibelen i hånd å kunne hevde at vi med vår tro og vårt syn
viser frem Sannhetens ene ansikt.
----------------------
Vi trenger oppbyggelse
Vi trenger i bokstavelig forstand oppbyggelse i våre byer
og bygder. Derfor satser NorgesKIRKEN på å bygge i stedet for å rive ned.
Det er vår overbevisning at vi mange steder trenger alternativer til den
forkynnelse og de fellesskap mange ikke lenger kjenner seg hjemme i. Derfor
vil vi gjerne knytte sammen de som vil stå på den klassiske tros grunn. Det
vil vi gjøre gjennom å legge ut forkynnelse på internettsiden vår, holde
gudstjenester, støtte grupper som danner gudstjenestefellesskap og knytte
sammen personer og menigheter som vil stå sammen på Ordet og bekjennelsens
grunn.
Gud har lovt at han vil bygge og fullføre sitt verk. Vi må
be om å være med å bygge og oppbygge på Guds Hellige Ords grunn. Derfor vil
vi frimodig peke på dem som etter vår oppfatning taler slik at mennesker kan
høre Hyrdens stemme og bli frelst.
---------------------------------------
Vi trenger Kirkelig fellesskap
Les
foredraget til sokneprest Dag Øivind Østereng (Fjellhaugseminaret):
Kirkelig fellesskap - med hvem - om hva?
------------------------------
NorgesKIRKEN spørrende til bispevigsling
28. januar vigsles Tor B Jørgensen til biskop i Den norske
Kirke. Han har i flere intervju i aviser og på nettsider gitt uttrykk for at
han aktivt vil arbeide for at homofile parforhold skal få kirkelig
velsignelse og at de som lever i slike forhold også skal kunne vigsles til
prester i Den norske Kirke. NorgesKIRKEN har sendt et åpent brev til Tor B
Jørgensen og gitt uttrykk for smerte og uro over dette.
Åpent brev til Tor B
Jørgensen:
Krenker Gud
menneskeverdet, Tor B?
Dagens oppslag i Aftenposten
og Nettavisen (23. jan) om at kommende biskop Tor B Jørgensen deltar i en
gruppe som arbeider for å utvikle ritualer for kirkelig velsignelse av
homofile par er ikke egnet til å forskrekke eller overraske mange, - for vi
har vært klar over de standpunkt den kommende biskopen har i disse spørsmål.
Det som overrasker er Jørgensens begrunnelse for ikke å kunne tie og være
lojal mot Kirkemøtets vedtak og handle i tråd med Bibelens ord.
En så å si samlet Lærenemnd
har slått fast at det bibelske vitnesbyrdet entydig taler om at homofilt
samliv er i strid med Guds vilje slik vi har fått den åpenbart i Skriften.
Jørgensens argument for å tilsidesette Skriftens vitnesbyrd er at dette
handler om et menneskeverdsspørsmål der ingen andre hensyn kan stå ved siden
av eller være overordnet for å komme frem til et riktig svar. Hvilken kilde
er det Jørgensen har som står over Bibelens ord som grunnlag for dette synet
på menneskeverdet? Er det i tilfelle slik at også Gud krenker
menneskeverdet? Eller har Gud skiftet mening slik at vi som leser Bibelen
blir forledet til å trekke gale konklusjoner av det som står der? Hvordan
vil du forklare at dette er i fullt samsvar med Guds vilje og Den hellige
Skrift?
Der er et annet påtrengende
spørsmål som også melder seg i sakens anledning. Biskop Olav Skjevesland er
som preses satt til å lede biskopene og forestå vigslingshandlingen der
biskopen får overdratt sitt embete. I biskopens formaning før
løfteavleggelsen sier han:
- Du
skal ta vare på vår kirkes bekjennelse, og rettlede og oppmuntre Herrens
tjenere i menigheten.
- Du
skal utføre din tjeneste med troskap, og sammen med dine medtjenere legge
vinn på å fremme og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for hans
hellige navn.
Dette skal den kommende biskop
love å gjøre med troskap - for Guds åsyn og i menighetens nærvær. Når biskop
Olav Skjevesland vet at Jørgensen offentlig har uttalt seg imot Skriftens
ord og sier at han også kommer til å sette seg imot vår kirkes ordninger kan
jeg ikke forstå det på annen måte enn at biskop Olav Skjevesland, dersom han
foretar ordinasjonen, må anse Jørgensens fortolkninger å være innenfor
kirkens sanne enhet. I motsatt fall må han vel enten få vigslingen utsatt
eller avlyst?
Vi som preker på NorgesKIRKENS
gudstjenester i Kristiansand og på vår internettside (som kan høres over
hele landet) ønsker å stå fullt ut på Skriftens ord og la ”hver tanke bli
tatt til fange under lydigheten mot Kristus (2. Kor 10,5b) .” Det gjelder
også når dette strider imot den allmenne oppfatning i samfunnet. Vi takker
for alle prester, forkynnere og pastorer i kirker og bedehus som ”ikke
skammer seg over evangeliet” (Rom 1,16), men gir videre det de har fått
åpenbart i Guds ord.
Vi trenger biskoper, prester
og forkynnere som ”rekker Herrens menighet Ordets brød”, ”utfører sin
tjeneste med troskap, og sammen med sine medtjenere legger vinn på å fremme
og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for hans hellige navn.”
Gunnar Torset
I "statskirkedebatten" er det blitt en hovedsak for både
politikerne og deler av kirken at kirken må være åpen og inkluderende for
alle. Det kan høres rimelig ut, men den viktigste oppgaven for en kirke kan
ikke være å være åpen, men å forkynne evangeliet slik at mennesker kan bli
frelst. Det er NorgesKIRKENs hovedmål. At vi vil nå ut med evangeliet til så
mange som mulig er en selvsagt sak. Derfor har vi også satset mye på å gjøre
prekener tilgjengelige på internett. Her kan mennesker over hele verden logge
seg inn og høre Guds ord. Og vi er spesielt glade for at vi har fått tak i mye
verdifullt stoff fra bibeltimer og tekstgjennomgåelser av Carl Fredrik
Wisløff. Vi vil også presentere andre på samme vis når vi får utvidet vårt
arbeid på internett.
Arbeidet med gudstjenestene på Lund bedehus går i ballanse
økonomisk, men vi har også en god del utgifter forbundet med vårt arbeid på
internett. Alt arbeid gjøres gratis, men programvare og server og slike
tekniske ting må vi betale for. Vi har tusenvis av mennesker som er innom våre
nettsider, og dersom du synes dette arbeidet er viktig og du har utbytte av
det vi presenterer her, er vi svært takknemlige om du ville støtte arbeidet
med en liten eller stor gave. Send pengene til NorgesKIRKEN, Bankkonto
3000.16.28948. Vi takker for ditt bidrag. Vær også med å be for vårt arbeid
om at det må bli til velsignelse for mange mennesker som søker etter Livet
og tørster etter Frelsen.
Torset pekte på at et ideal for den åpne kirke er at
alle som ønsker å følge Jesus kan få syndenes forlatelse og motta Jesus i
nattverdens brød og vin. Det andre Torset pekte på er at siden kirken i
så lang tid har hatt en monopolstilling i forhold til å betjene de fleste i
vårt land med ritene i de viktige fasene i livet, skal det stort mot til å
bryte ut og velge annerledes. Vi må bryte monopolsituasjonen slik at folk
lettere kan velge å leve i samsvar med sin overbevisning og kunne betrakte
sine mindretallsløsninger som fullverdige. Dette gjelder både dem som velger
andre løsninger enn de kirkelige og dem som ønsker menighets-tilknytninger som
er annerledes enn det den brede strømmen i kirken representerer.
Vår kjære biskop og venn Erling Utnem døde sist lørdag. Vi
mottok denne meldingen med stor vemod. Mange kjenner biskop Erling fra hans
gjerning som prest, lærer ved Misjonshøgskolen og prakticum ved
Menighetsfakultetet før han ble biskop. Vi har også hatt glede av hans store
produksjon av bøker og artikler og foredrag. Biskop Erling har vært en stor
støtte også for bekjennelses-bevegelsen og dem som har vært med i dette
arbeidet i FBB sentralt og lokalt i Agder og Kristiansand. Helt til det siste har han
trofast vært med på FBBs møter og han var også til stede på den første
gudstjenesten til NorgesKIRKEN på Lund bedehus der han kom med en hilsen. I
den aller seneste tid har helsa holdt han tilbake fra å delta på
arrangementer, men helt til det siste har han klart å spre glede og
oppmuntring rundt seg. For få dager siden fortalte han om at helsetilstanden
var forverret, men uttrykte stor ro og visshet om at han for Jesu skyld var i
trygge hender den dagen døden kom til å innhente ham.
Den som bekjenner Sønnen, har samfunn med Faderen og evig
liv. Slik står det i 1. Joh 2,23ff: "Den som fornekter Sønnen, har heller ikke
samfunn med Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også samfunn med
Faderen....Og dette er det han har lovt oss: det evige liv." Det
er den trygghet bekjennelsen og troen gir, i liv og død, for alle Guds barn.
Vi vil uttrykke vår store takknemlighet for det vitnesbyrdet
han har avlagt om vår kristne tro og den oppmuntring biskop Erling har vært
for mange av oss som fikk høre ham og regne ham som vår venn og støtte.
Vi lyser Guds fred over hans minne.