Natverdgudstjeneste i Lund bedehus Kristiansand

05. februar 2012 kl 1100.

Predikant: Leif Skåra

 

 

Hør preken ved å trykke på linja under:

(Se også siden: "Søk i tekster")

 

4. søndag i åpenbaringstiden ved Sigurd A Svendsen

 

Hør en sanger ved å klikke på: Sanger & Salmer (høyre spalte)

 

LØFTER OG UNDER OG TRO I BIBELEN

Enhver bibelleser kjenner til mange av Guds løfter og underfortellinger fra Bibelen. Likevel vil vi fremover minne hverandre om noe av dette fra både Det gamle og Det nye Testamentet.

Mt 24 - Jesu ord skal aldri forgå

Julebudskapet er at Ordet ble menneske. Det skjedde da Jesus kom til jord. Hans jordeliv endte på korset, men der åpenbarte han sine ord i Mt 24 om at "mine ord skal aldri forgå". Jesus endte sitt jordeliv der, men oppstandelsen vitner om at selv døden måtte gi tapt da han seiret over den. Men teksten minner oss om å leve i forventning om hans gjenkomst. Han kommer tilbake for å være hos sine frelste skarer til evig tid i det nye Jerusalem.

1. Mos 32 - Gud velsigner Jakob

Jakob, den store patriark, var redd. Han hadde rømt fra sin svigerfar Laban. Han var på vei til å møte sin bror Esau som sto ham etter livet. Men det var en annen kamp som kom til å få avgjørende betydning for Jakob. Kampen ved Peniel - Guds ansikt. Der kjempet Jakob med Gud og ble ikke overmannet. Men redselen var forvandlet til ærefrykt. Jakob bad om å bli velsignet på nytt. Og han ble velsignet og fikk navnet Israel - som betyr Gud kjemper.

Matt 23 - Lære og liv

Lære og liv hører sammen. Å holde seg til en av delene fungerer ikke. Jesus peker på at fariseerne tok vare på Skriftens ord, men tok det ikke på alvor selv. Derfor sier Jesus: "På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter."  Slik er det også i vår tid. Det er godt når vi hører når hyrdenes stemme samstemmer med Hyrdens røst, men vondt når vi ser at de selv ikke tar konsekvensen av sin lære.

1. Mos 31 - Gud er vitne

Bibelen taler alvorlig om å gi løfter. især om å gi løfter til gud eller for Guds åsyn. Vi kan aldri lure Gud eller bortforklare oss. Derfor skal vi være nøye med det vi lover Gud eller lover for hans åsyn. Da Laban og Jakob skulle skilles og gav løfter, minte Laban nettopp om dette, når han sa: "Gud er vitne mellom meg og deg, om det ikke er et menneske til stede." Og Gud selv lurer heller ingen, men står ved alle sine løfter til sitt folk og sine barn.

Mt 22 - Elske Gud og nesten

Det største i livet er å elske Gud og min neste. Det er egentlig to sider av samme sak. Ja, så nær er sammenhengen at Jesu bror, Jakob, sier at tro uten gjerninger er en umulighet. "Vis meg din tro uten gjerninger, så skal jeg vise deg min tro av mine gjerninger." De gode gjerninger er ikke grunnlaget for å kunne tro, men snarere kvitteringen på troens liv. Det er resultatet eller følgene av å elske Gud og lyde hans ord. Gå i fred og tjen Herren!

1. Mos 30 - Alle gaver kommer fra Gud

I våre bekjennelsesskrifter Confessio Augustana står det at Gud gir troen hvor og når han vil. Fortellingen om Jakobs barn og buskap minner oss om at alle gaver kommer fra Gud. Barn er en Guds gave. Materielle goder er en Guds gave. Velsignelse er at Gud er med oss i livet. Han gir oss det vi trenger og mere til - av sin godhet og kjærlighet til oss. La oss takke for det vi har fått og bruke det til Guds ære.

Mt 21 - Et bønnens hus... for bønn med tro

Vi blir minnet om to ting i dette kapittelet. Først at han som gav oss tempelet også anviste hvordan tempelet skal være og brukes. Det skal være et bønnens hus. Et hus der vi ber etter Herrens vilje. For det andre at den som ber etter Herrens vilje kobles opp til Skaperen og Frelserens veldige makt. Den som ber i tro setter Herren i bevegelse, så hans vilje skjer "på jorden som i himmelen" slik vi ber i Fader Vår. Tro er å gå Herrens vei etter Herrens vilje. Og det er det at det skjer: "Alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro." Og tempelet vårt er våre kirker og forsamlingshus, men også forsamlingen av de troende der de troende er de levende steiner.

1. Mos 29 - Bønnesvar og Guds vilje

Jakob hadde bedt om å få en hustru og barn. Han møtte Rakel, Labans datter, og fikk henne kjær. Det viste seg at han måtte tjene i 7 år for å få en kone hos Laban. Da tiden var inne fikk han Lea i stedet for Rakel. Etter hvert fikk Jakob også Rakel. Han holdt mer av Rakel enn Lea. Hvor ofte har ikke også vi opplevd at vi blir skuffet fordi vi ikke får det vi ønsker oss? Denne teksten minner oss om at et bønnesvar er mer enn oppfyllelsen av våre ønsker. Gud lot Lea få barn, mens Rakel forble ufruktsom. Med det ville Gud vise Jakob at Gud noen ganger har planer som ikke uten videre svarer til våre ønsker. Derfor må vi lære oss å be om at Guds vilje må skje selv der vi har våre bestemte ønsker. Et bønnesvar etter Guds vilje er mye mer verd enn å få oppfylt mine egne ønsker.

Mt 20 - De siste skal bli de første

Timeglasset for vår tidsalder er i ferd med å renne ut. Fremdeles blir nye mennesker, folk og folkeslag hentet inn i vingården. Kanskje er der noen fra vår tid som kommer i den ellevte time også slik vi hører om i dette kapittel. Lignelsen om arbeiderne i vingården forteller noe om Guds godhet og raushet. Det er nemlig slik at alle fikk det samme da oppgjøret skulle fordeles. De første fikk det de var lovt. Men de siste fikk det samme. Er ikke det stort? Jo, det sier noe om Guds store kjærlighet til menneskene. Tenk at vi gjennom misjonen får være med å hente noen inn mens det enda er litt tid igjen - slik at også de kan få del i himmelrikets gleder og goder. Ja, ikke bare får de være med, men de siste skal bli de første som får frelsesgavene og ta plass blant Guds utvalgte.

1. Mos 28 - Jakobs drøm ble virkelighet

Etter at Isak hadde velsignet Jakob viste Gud seg for Jakob i en drøm og bekreftet velsignelsen. "I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg." Jakob gikk på dette løftet og trodde Gud på hans ord. Vi vet at Jakobs drøm ble til virkelighet. Historien har vist at selv der folket (og vi) har vært troløse, der har Gud vært trofast imot sitt løfte og sitt ord. Hold derfor fast på Guds ord og løfter og vend tilbake til dette som er det eneste som holder og står fast til evig tid.

Mt 19 - For Gud er alt mulig

Gang på gang sier Jesus at intet menneske kan frelse seg selv. Samme hva vi gjør og hvor gode vi er, så kommer vi til kort i dette spørsmålet. Det er ikke rart at disiplene var forskrekket over Jesu tale og fortvilet på menneskehetens vegne. "Hvem kan da bli frelse?" spurte de. Jesus så på dem og sa: "For mennesker er det umulig, men for Gud er alt mulig." For den som stoler på seg selv og sine egne muligheter er det umulig, men for den som satser alt på Guds nåde ved troen på Jesu forsoning på korset er der en løsning. Gud har gjort alt ferdig. Gud er i stand til å frelse også meg og deg. For Gud er alt mulig.

1. Mos 27 - Velsignelsen er Guds velsignelse

Det er vanskelig å forstå hvordan det kan gå til at noen lurer til seg velsignelsen. At den var viktig og ugjenkallelig ser vi i dette kapittelet. Isak likte Esau best, men han hadde solgt førstefødselsretten sin til sin bror Jakob. For all ettertid er det blitt Abraham, Isak og Jakobs Gud når patriarkene blir nevnt. Jakob ble også stamfar til 12 sønner som utgjør Israels stammer. "Kjenn, angen av min sønn er lik angen av en eng som Herren har velsignet!" sa Jakob. "Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen og fruktbarhet på jorden, korn og vin i mengde!" Det gir både trygghet og styrke å være under Herrens velsignelse. "Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg!" Dette løftet gjelder fremdeles for Guds utvalgte folk.

Mt 18 - Løsemakten og Bønnens løfter på nytt

Store fullmakter følger med å være en Jesu disippel. "Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem."

1. Mos 26 - Oppbrudd og velsignelse

Rebekka og Isak ble bedt om å dra fra Gerar og de slo seg med i Be'er-Sjeba. Der viste Herren seg for Isak og sa: "Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg! Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld." Så bygde Isak et alter der og påkalte Herrens navn. Noen ganger må mennesker jages av sted for å gjøre oppbrudd og bli værende i Guds plan. Men velsignelsen er dette at Gud er med og holder sin hånd over den som gjør oppbrudd og lydig går videre.

Mt 17 - Ingen ting skal være umulig for dere

Det er veldige løfter som er gitt den som lever i full overgivelse og går i tro. Det er ikke for ingen ting at Luther talte om daglig omvendelse og tro. Et liv i tro er noe vi lærer for dagen i dag. I morgen må vi lære det på nytt. Det er ikke størrelsen på troen som er viktig, sier Jesus, men kraften i troen. "Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingen ting skal være umulig for dere." Det høres utrolig ut, men slik lyder Jesu ord - derfor er det sant.

1. Mos 25 - Utvalgt er den som Gud velger

Abraham hadde mange barn, men det var denne ene, Isak, som var løftes-barnet som skulle føre Abrahams slekt videre og rydde veien for at Guds plan kunne gå i oppfyllelse. Isak fikk også to barn. Isak holdt mest av Esau, som var en dyktig jeger. Men Gud hadde valgt seg ut den yngste, Jakob, til å bli stamfar til Israels tolv stammer. Og det skjer igjen og igjen når noen skal velges til viktige oppdrag eller posisjoner. De store og sterke eller de rike og mektige blir ført frem for å påta seg oppdragene. De som menneskelig sett blir vurdert for mest skikket. Men gang på gang ser vi at Gud velger den minste eller den yngste eller den som ingen har tro på. Slik var det også da Jesus kom på jule-natten. Født i en stall og lagt i en krybbe. Men han var utvalgt og sendt av Gud.

Matt 16 - Bekjennelsen

Der er mange meninger om hvem Jesus er. Slik har det alltid vært. Men da Peter fremsa sin bekjennelse: "Du er Messias, den levende Guds Sønn," - da sa Jesus: "Salig er du.For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen." Å se Jesus, er noe vi ikke kan bestemme oss for. Ikke kan vi finne svaret av oss selv heller. Når vi ser Jesus og kan bekjenne oss til ham som Frelser og Herre, da har Gud selv åpenbart seg for oss. Gjort oss i stand til å oppgi våre egne tanker og gi oss hen til Guds eget ord og åpenbaring. Men med denne åpenbaring følger et oppdrag: å gå ut og bekjenne og forkynne og å tilgi synder for den som vender om.

1. Mos 24 - Heft meg ikke

Det kan være så mange ting som synes viktige for oss. Den mest betrodde trellen til Abraham fikk oppdraget med å gå og hente en kone til Isak. Herren skulle vise ham hvem det skulle bli. Så falt loddet på Rebekka, og alt var klart for reisen hjem til Abrahams hus. Men Laban og Rebekkas mor ville ha henne enda en tid hjemme. Avskjed er ofte tungt. Men trellen svarte: "Heft meg nå ikke, når Herren har latt ferden lykkes for meg! La meg få dra av gårde, så jeg kan komme hjem til husbonden min!" La oss lære av dette og stevne mot målet for livet - ja, "heft meg ikke når Herren har latt ferden lykkes for meg!"

Matt 15 - Jesus gjør under

Jesus sendte fariseerne fra seg med tomme hender og fulle av forargelse. De likte slett ikke å bli satt på plass når det gjaldt spørsmål om hva som er rett og galt. Jesus viste også den kanaaneiske kvinnen bort enda hun bad om hjelp. Hun hadde ingen rettigheter hos jødene. Men hennes store tro og pågåenhet førte til at Jesus så inn i et hjerte fullt av tro og håp, og Jesus helbredet hennes datter. Senere helbredet Jesus syke av alle slag og mettet 4000 i ødemarken. Troens gave kommer fra Gud. Det er denne tro som gir sikkerhet for det som håpes og visshet om ting en ikke ser. Ja, den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Der ligger en stor hemmelighet også for oss.

1. Mos 23 - Det enkleste ikke alltid det beste

Det hørte til Abrahams pakt med Gud at han skulle få landet Herren viste ham til eie. Det manglet ikke på velvilje fra hetittene. "I den beste av gravene våre, kan du begrave Sara," sa de. "Ingen av oss skal nekte henne sitt gravsted (altså det beste de hadde) til å legge henne i." Den velstående Efron ville gi Abraham Makpela-hulen som Abraham gjerne ville bruke som gravsted. Men Abraham visste at han måtte kjøpe den og ta den i eie slik løftet var. Slik kom Makpela til å bli familiegravsted for patriarkene og deres familier. Det enkleste hadde kanskje vært å ta imot dette som en gave, men *Abraham betalte det jordstykket var verd. "Således gikk jordstykket og hulen der over fra hetittene til Abraham, som gravsted til odel og eie." Og Guds løfte i oppfyllelse.

Mt 14 - De trenger ikke gå

Disiplene til Jesus var urolige fordi menneskemengden som var med Jesus hadde behov for mat. "Send folket fra deg, så de kan kjøpe mat," sa disiplene. "De trenger ikke gå herfra," sa Jesus, "dere skal gi dem mat." en dype sannhet i dette er at vi trenger ikke gå noe annet sted for å få hjelp når vi er hos Jesus og hans sanne disipler. Mer enn noen gang prøves alle andre ut, enten det er healere eller dem som lover raske veier til rikdom. Men Jesus sier: Dere trenger ikke gå andre steder enn til Jesus. Jesus tok fem brød og to fisker og bad takkebønnen over dem, og de åt og ble mette - alle de tusener av mennesker som var der. De ble værende, - og de fikk hjelp av Jesus og hans disipler.

1. Mos 22 - Lydighet og velsignelse

Det var ingen enkel avgjørelse å være lydig imot Guds ord da Abraham ble bedt om å ofre sin sønn Isak. Men Abraham gjorde seg i stand til å gjøre som Herren hadde sagt - uten å vite hvordan Herren ville komme han til hjelp. Vi kjenner historien og hvordan det gikk. Men la oss minnes det engelen sa til Abraham: "Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord." Her ligger altså grunnlaget og oppskriften på velsignelse også for oss.

Matt 13 - Øyne som ser og ører som hører

Om vi ser og hører det som er viktig avhenger i alminnelighet av to ting: Om vi er der dette blir vist frem eller fortalt, og om vi er oppmerksomme slik at vi får med oss det som blir vist og fortalt. Når det gjelder åpenbaringen fra Gud og evangeliet er der enda et moment: Et hjerte som er åpent for å ta imot Guds ord og lydighetens ånd. Det er øyne som ser og ører som hører. "Salige er dere," sier Jesus til disiplene, "for dere har øyne som ser og ører som hører. Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det."

1. Mos 21 - Gud står ved sitt løfte

Det er lett å forlove seg. Politikerne har mye erfaring på det området. De lover ting som det er umulig å holde. Og så snakker de seg fra sine løfter, og forklarer hvorfor de ikke fikk det riktig til. Gud hadde gitt Abraham et umulig løfte om at de skulle få barn når de nærmet seg hundre år. Det går ikke an, - etter menneskelig forstand. Men Gud står alltid ved sine løfter. Slik også her. Til tross for at det egentlig var umulig, fødte Sara en sønn, og de gav ham navnet Isak. Isak ble tegnet på at Gud alltid står ved sitt ord og sine løfter. Slik er Gud fremdeles.

Matt 12 - Gud ser ikke på klokka

Den rette tid er når noen trenger hjelp. Fariseerne var opptatt av å holde tid og tider for de forskjellige gjøremål. Derfor var det utenkelig å arbeid eller gjøre noe som ville være brudd på helligdagsforskriftene. Samme hva som sto på. Men når er tiden egentlig inne for å hjelpe og frelse? Det er ikke når klokka og tida er på plass, men når noen er i nød og trenger hjelp, lærer Jesus oss her. Jesus fremstår som "Herrens tjener". Derfor tok han seg av dem som fulgte ham og helbredet dem alle når de hadde behov for hjelp. Det skal gi oss frimodighet til å rope på Jesus og be om at han også må hjelpe og frelse oss - NÅ!

1. Mos 20 - Herren snur synd og død til liv og velsignelse

Kong Abimelek var i god tro da han sendte bud på Sara og var i ferd med å synde imot Gud. Abraham hadde forledet Abimelek med en halv sannhet; at Sara var hans søster. Men Gud kom til kongen i en drøm og dømte han til døden fordi han hadde tatt en annens mann hustru. Da Abimelek sa at han var i god tro, med uskyldig hjerte og rene hender, - svarte Herren: "Det er jo jeg som har hindret deg i å synde mot meg." Men selv om kongen var i god tro og hadde rene hender, var han skyldig. På Abrahams forbønn ble han løst fra dødsdommen, og mer enn det. Livet vant over døden. Hans koner kunne igjen få barn og død ble til nytt liv; dom vendt til velsignelse.

Matt 11 - Jesus sier: "Kom til meg. Jeg vil gi dere hvile."

Gå og fortell: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Jesus peker på alt det som skjer der Han er. Ja, dersom disse mektige gjerninger hadde skjedd i Sodoma (det er: dersom Jesus hadde vært og virket der), ville byen ha stått i dag, sier Jesus. Men det er mer enn et vitnesbyrd om hva som hendte en gang i historien. Jesus kom også for oss. Han taler også til oss når Han sier: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile." Jesus er opptatt av både legemet og sjelen, tiden og evigheten. La oss ta imot dette som Han har lovt den som tror på hans navn og nærvær.

1. Mos 19 - Lot berger livet på Abrahams bønn

Herren åpenbarte sine planer om dom over Sodoma og Gomorra, men Abraham ba for de rettferdige i byene der. Da englene kom til Sodoma tok Lot imot dem og prøvde å verge dem fra folket som ville ha sin vilje med dem. Ting holdt på å komme ut av kontroll, og det var englene som berget Lot fra dem som ville angripe. Lot nølte da han ble bedt om å ta med seg familien og dra fra Sodoma, men englene tok dem i hendene og førte dem ut av byen. For tredje gang forhandlet Lot da englene ba han flykte for dommen. Han berget så vidt livet. Ikke av egen innsats. "Slik gikk det til at Gud kom Abraham i hu," står det videre, "da han ødela byene på sletten. Han førte Lot midt ut av ødeleggelsen, som han sendte over de byene der Lot hadde bodd i." Lot ble berget på Abrahams bønn.

Matt 10 - Kalt og gitt fullmakt og makt

Det tok ikke lang tid fra kallelsen før Jesus sendte apostlene av sted med store fullmakter og autorisasjon til å gjøre mektige gjerninger. "Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det." Er det noen som er kalt, utrustet og sendt med disse oppdrag i vår tid? Eller hva skulle vi ellers gå med og gjøre?

1. Mos 18 - Gå meg ikke forbi

Da Abraham fikk øye på de tre mennene som kom til Mamre, sprang han opp og sa: "Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!" Tegnet på at Abraham hadde funnet nåde var at de stanset og tok imot hans invitasjon om å bli og det han satte frem for dem. De stanset til Abrahams store glede. men mer enn det. Det ble også til Abraham og Saras velsignelse - et løfte om å få barn selv om det menneskelig sett var umulig. Men Herren sa: "Er det noe som er umulig for Herren?" Nei, ingen ting er umulig for Gud. Derfor ber også vi om at han ikke må gå oss forbi. For der Herren er, der er også Guds velsignelse.

Matt 9 - Jesus ser hvem som trenger hjelp

Det var ingen stor diskusjon da Matteus ble kalt til disippel. Jesus sa: "Følg meg" og han reiste seg og fulgte ham. Da Jesus en tid senere var gjest hos Matteus, satt mange tollere og syndere til bords. Fariseerne likte det dårlig. Men Jesus sa: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke... Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere."

1. Mos 17 - En evig pakt

Gud oppretter en evig pakt med Abram og gir ham navnet Abraham (Far er høy). En evig pakt kan ikke brytes. Abraham får løfte om en sønn med Sara som er nitti år. Isak skal føre pakten med Gud videre. Fra slekt til slekt skal denne pakten følge med dette folket. Et løfte om land som skulle bli hans eiendom til evig tid,  en stor og mektig ætt og Herrens velsignelse. Abraham bekreftet sin og folkets tilslutning gjennom å bære paktstegnet som Gud hadde pålagt dem.

Matt 8 - Et vitnesbyrd for prestene

Kapittel 8 begynner med en liten fortelling der Jesus helbreder en spedalsk. Den syke sier: "Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren." Jesus sier: "Jeg vil, bli ren!" Og straks ble mannen renset. Det lille avsnittet inneholder en liten bemerkning som de fleste overser. Mannen ble bedt om å vise seg for prestene og bære frem det offer Moses hadde pålagt dem. Helbredelsen skulle være et vitnesbyrd for prestene. Så de skulle se og forstå hvem Jesus var. Prestene kjente vel til Jesaja 53,4 der det står om Messias: "Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og være smerter bar han." Et overraskende vitnesbyrd i sin - og kanskje også vår - tid.

1. Mos 16 - Gud hører og ser

Trellkvinnen Hagar ble med barn og det som skulle være en glede ble til hovmod. Sarai jaget henne av sted og hun vandret omkring i ødemarken. En Herrens engel fant Hagar og ba henne vende tilbake til sin matmor. Hun skulle bli stammor til en tallrik ætt, men sønnen skulle bli et villesel. Barnet skulle hete Ismael - det er "Gud hører". Hagar kalte Herren: "Du er Gud som ser." Brønnen der hun satt ble kalt Lakai-Ro'i. Det betyr: "Brønnen til den levende som ser meg."

Matt 7 - Gode gaver til dem som ber om det

Vi har mange oppfordringer til og eksempler på bønn både i Det gamle og Det nye Testamentet. Kong Salomo ble spurt hva han ønsket seg. Han bad om visdom til å se og leve etter Guds vilje. "Be, så skal dere få," sier også Jesus. Gud gir bare, og alltid, gode gaver. Derfor er det ikke risikabelt å be. Men vi har mange eksempler fra det gamle Testamentet på at de som er rikelig velsignet fikk nok med sin rikdom. Derfor minner Jesus oss om at vi skal være som Gud og gi vår neste det beste vi kan komme på. Til glede og velsignelse slik vi får av Gud til lykke og salighet.

1. Mos 15 - Tro og rettferdighet

Abram fikk se Herrens Ord (det er Jesus) i et syn. "Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal bli meget stor." Abram var i villrede om hva dette kunne være siden han var barnløs. Da tok Herren ham med ut og sa til ham: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli. Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig."

Matt 6 - En Far som vet hva dere trenger

Klarere enn noe sted legges vi i Herrens omsorg og varetekt når Jesus lærer disiplene å be Fader Vår! Vi ber om at Gud må vise sin hellighet på jorden og hos oss. At Guds planer og vilje må skje og at hans rike må komme. Både gjennom Det gamle Testamentet og i Kirkens historie ser vi hvor vanskelig det er også for oss som vil tilhøre Guds folk og familie å virkelig ønske at Guds hellighet og hans vilje må vise seg i vår verden. Derfor må vi hver dag øve oss med å be om at Guds hellighet og Guds vilje med oss og vår verden må være det viktigste. Når det gjelder det hver og en av oss trenger, behøver vi ikke bekymre oss - for vi har en Far som vet hva vi trenger før vi ber ham om det.

1. Mos 14 - På Melkisedeks vis

Å bli velsignet og å leve under Herrens velsignelse kan vi ikke ta for gitt. Derfor var det en avgjørende begivenhet for Abram da Melkisedek dukket opp og velsignet Abram. Melkisedek var konge og prest for Den Høyeste Gud. De samme embeter som Kristus hadde - konge og prest. Det var rettferdighetens og fredens konge som velsignet Abram slik: "Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!" Med velsignelsen hører seier over fienden og livets gave.

Matt 5 - Saligprisningene

"Til lykke og salighet" sier vi til hverandre når vi har mottatt Jesu legeme og blod i nattverden. I Bergprekenen lærer Jesus disiplene mer om "de salige". Det er dem som har sitt navn skrevet i livsens bok i himmelen. Det er langt viktigere enn hvordan vi har det ytre sett her i livet. Det gir oss et løfte om en fremtid som overskygger alt det vi har og er i vårt jordeliv. Men når og fordi vi er i denne utvalgte skare av salige, skal vi også leve annerledes. Vi skal være salt og lys i verden. Løftet er at det er Gud som gjør salig. Troen at vi tar imot og bekjenner Guds gjerning i vårt liv.

1. Mos 13 - Første landløfte

Da Abram og Lot kom tilbake fra Egypt ble det for liten plass for begges buskaper. Abram tilbød Lot å velge først og så ville han ta det som ble igjen. Etter at de hadde skilt lag, sa Herren til Abram: "Løft dine øyne og se deg omkring fra det stedet hvor du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt telles."

Matt 4 - Guds ord og nærvær driver djevelen bort

Før Jesus begynte på sin gjerning her på jord ble han fristet av djevelen til å velge å tilhøre ham i stedet for Gud. Tre ganger fikk Jesus de beste tilbud en kan tenke seg, men hver gang avviste han dem. Til slutt sier Jesus: "Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene." Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

Matt 1 - løfte og under nr 1 - Løfte om frelse

Josef fikk plutselig et problem da de oppdaget at hans forlovede Maria var gravid. - "Da viste en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder." .... Og Josef stolte på løftet og trodde på underet - og det skjedde som engelen hadde sagt.

1. Mosebok 11 og 12 - Oppbrudd og løfte om velsignelse

Oppbruddet for Abram og hans nære familie startet i Ur i Kaldea for å dra til Kanaan. De kom i første omgang ikke lenger enn til Karan og ble der i 5 år. Så fikk Abram kall på nytt om å dra til det landet som Gud ville vise ham. Og løftet var dette: "Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! - Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne dem som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes." - Så dro Abram av sted, som Herren hadde sagt ham. Han dro i tro og med løfte om velsignelse fra Gud.

TAKK TIL PREDIKANTENE

Hver uke har vi en preken på plass over søndagens tekst. Vi vil gjerne takke predikantene for det de legger ned av tid og arbeid for å få dette til. Vi har stadig meldinger om at mange setter pris på prekenene både fra prestekolegaer og andre som finner frem til våre nettsider. Forleden hadde jeg telefon fra en kvinne som hadde "oppdaget" prekenlisten vår. Nå gledet hun seg til å høre igjennom alle prekener helt fra år 2006. Det gav gjenklang i hennes tro å høre denne forkynnelsen. Vi takker derfor også på vegne av de ukjente tilhørerne for prekenarbeidet til våre predikanter.

KONFIRMANTTIDENS VELSIGNELSER

Jeg må innrømme at jeg har tenkt på om alle de ressursene vi bruker i kirken på konfirmantarbeidet er vel brukte eller om vi kunne ha gjort ting enda bedre. Jeg har vel ikke helt forlatt tanken, men når et førtitalls konfirmanter kommer til nattverd mot slutten av konfirmanttida på Andøya, hvor jeg er vikar, forstår jeg at vi er ikke helt på avveier. Vi har nettopp gjennomført noen av konfirmanttidens gudstjenester som slett ikke bare ble er pliktløp, men der konfirmanter avla sin bekjennelse gjennom sin deltaking i gudstjenester og ved alterringen. La oss fortsette å be for konfirmantene. Det nytter!

VELSIGNET PÅSKEDAG!

KRISTUS ER OPPSTANDEN! Ja, han er oppstanden! Vi hilser alle våre venner på denne Påskedagsmorgen med en hilsen fra profeten Jesaja 12: "Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min kraft og styrke, og han er blitt min redning. Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. Den dagen skal dere si: Lovpris Herren og påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet!"

VELSIGNET PÅSKEDAG!

Den finske kirke splittes

Finland har fått en ny erkebiskop. Den liberale kandidaten Kari Mäkinen vant avstemningen over den konservative kandidaten med 11 stemmers overvekt av et stemmetall på omlag 1200. Det betyr avgjort trangere kår for klassisk tro og teologi. Samtidig vokser nye menigheter på klassisk grunn frem i nettverket som kalles Lutherstiftelsen. Lutherstiftelsen har nære forbindelser med Misjonsprovinsen i Sverige og Nettverk for Evangelisk-Luthersk Kirkesamarbeid i Norge. Det interessante med disse tre nettverkene er at vi kan se konturene av et kirkelig alternativ på klassisk grunn. Vi gleder oss over arbeidet til de tradisjonelle kristne organisasjoner som vi står sammen med i trosspørsmål og bibelsyn, men vi ser betydningen av menigheter med kirkelig profil som står på klassisk grunn. Erkebispevalget i Finland og utviklingen i kirken i den vestlige verden for øvrig vil gjøre det enda mer nødvendig at vi holder sammen i arbeidet som har sin basis på klassisk grunn.

FORBØNN

Vi får hver uke inn henvendelser om forbønn slik vi har invitert til øverst på denne siden. Vi er glade for å få være med i en slik tjeneste, og vi ber minst i en uke eller til kommende gudstjeneste for dem som sender inn sine ønsker om å bli bedt for. Så ber vi også under forbønnen på førstkommende gudstjeneste i Lund bedehus (se ovenfor om neste gudstjeneste). For dem som legger igjen e-post adresse, svarer vi også per e-post. Men det er også mulig å sende inn forbønnsønsker helt nøytralt uten å legge igjen navn eller andre spor om hvem det er som kontakter oss. Da kan en bruke knappen "kontakt oss". Dere skal være visse på at vi ber også for dem som vi ikke kan bekrefte å ha mottatt henvendelsen fra. Gud velsigne dere som ber om forbønn. Han er trofast og vil ikke slippe eller forlate dem som er i nød!

Tilbakeblikk på året 2009

Vi ser tilbake på 2009 som et rolig og byggende år for NorgesKIRKEN. Gudstjenestefremmøtet har stabilisert seg på mellom 20 og 30. Økonomien er i ballanse og vi takker alle som har bidratt med offer og gaver i året som er gått. Vi har sendt vår gave (overskudd fra ofringene ved gudstjenestene) til Hilde og Alfs arbeid i Mali. Internettarbeidet går sin gang. Vi har mange som er innom vår nettside for å høre prekener. Tallet på mennesker som kontakter oss for forbønn er stabilt og vi ber for disse både i tiden etter henvendelsen og ved den gudstjenesten som kommer i etterkant. Vi takker også for forbønn for vårt arbeid og oppfordrer om å be om at vi må nå ut til stadig nye mennesker med evangeliet.

Bertil Gärtner

Det er med sorg vi nå konstaterer at den siste av de store klassiske teologer og biskoper i Norden, Bertil Gärtner, er død. Han var aktiv og skrivende like til det siste. Nå er også hans penn og stemme stilnet. Mange av oss har opp gjennom årene vært under lærestolene eller bispestolene til Carl Fr Wisløff, Leiv og Sverre Aalen, Erling Utnem, Bo Giertz og flere av de klassiske teologer. Nå står vi tilbake med det de har skrevet og sagt opp gjennom årene. Vi er glade for at vi har noen opptak som er lagt ut på NorgesKIRKENs Internettside der vi kan høre gjenklangen av Hyrdens stemme gjennom våre tidligere læremestre. Vi lyser fred over Bertil Gärtners minne.

Carl Fr Wisløff

Opptaket av tekstgjennomgåelsen med CFW for 18. s. e. pinse fra Mk 2,18-28 foreligger nå i tilnærmet fullstendig utgave. Vi anbefaler også bibeltimen:          "Vi forkynner Kristus korsfestet"

Salmer og sanger på NorgesKIRKEN

NorgesKIRKEN har nå lagt ut sanger og salmer på nettsiden. De vil finnes på hovedsiden ved siden av prekener. Vi har også lagt ut en hel side der en kan velge mellom forskjellige sanger og salmer og ulike sjangre. Se kanppen mellom Tekstbetraktninger og Foredrag som er merket Sanger & Salmer. Trykk på den og velg den sang du vil høre.

NorgesKIRKEN i økonomisk ballanse

Med offer på 14.400 kroner og gaver på 5.700 gikk NorgesKIRKEN med et underskudd før finansinntekter på 42 kroner. Etter renter ble det et overskudd på 978 kroner som tilføres driftsfondet. Annonser, leie av bedehus og andre utgifter til gudstjenester kom på 10.192 kroner. Avsetning til utstyr 3.599 kroner, Drift nettside 3.181 kroner og 3.169 kroner ble overført til Hilde og Alf Halvorsens misjonsarbeid i Mali (Normisjon). Vi takker alle bidragsytere for innsatsen og satser på at vi skal drive vår virksomhet på en sunn basis både åndelig og finansielt også videre fremover.

Nordsjællands valgmenighet stiftet

Denne høsten ble Nordsjællands valgmenighet stiftet i Melby i København. De har kalt Olaf Olafsson til å være prest i menigheten og har leid et hus som er innredet og klar til å vigsles til kirke. Danske valgmenigheter har rett til å bruke sognekirken for Den danske Kirke, men de ønsket likevel fra starten av å starte opp i egne lokaler. Så vil tiden vise hva det blir til senere.

Fjerde søndag i advent kommer biskopen for å vigsle lokalet til gudstjeneste-bruk og å innsette Olafsson som menighetens prest. En av NorgesKIRKENs prester, Gunnar Torset, er invitert til å være med på vigslingen og innsettelsen som en av de nordiske prestene som vil delta. De har også sin egen web-side som finnes på www.nordsjaellandsvalgmenighed.dk Vi gratulerer menigheten med dagen og ser frem til videre samarbeid og kontakt. 

NB! Nyhetsbrev fra NorgesKIRKEN

Vi får mange nyhetsbrev som sendes ut per e-post i retur da adressene er ukjent. Mange skifter e-postleverandør, men unnlater å sende adresseendring til oss. Vi ser oss nødt til å slette de adressene som ikke fungerer, da de blokkerer utsendelse. Vær vennlig å sende adresseendring dersom dere ønsker å få våre meldingsbrev.

Ulven og hyrdens røst

Er der forskjell på ulvens og hyrdens røst i Kirken? Naturligvis er der det. Men hva er det som gjør forskjellen? Vi vet fra eventyrene at ulven kan ha den mest tiltalende stemmeprakt. Der er det jo et forlokkende ytre som er hele poenget. Slik kan det være i det virkelige livet også. Men det er innholdet i det som sies som teller. Det er der vi kan skjelne mellom ulven og hyrden. Ulven taler menneskeord, mens hyrden taler som Guds ord taler. Det sier Jesus selv om fariseerne (Mark 7,7f) "De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker."

En sogneprest i Romsdal synes det er både trist og dumt at Indremisjonen ikke ønsker å leie ut lokalene til han og hans virksomhet. Ifølge avisen Vårt Land mener han seg å stå støtt i det som synes å være den fremvoksende kirken i vårt land. "Jeg støtter det flertallet mener, nemlig at samboende homofile også skal kunne fungere som prester. Jeg støtter også den nye ekteskapsloven for homofile." I dette hører Indremisjonen ulvens og ikke hyrdens røst. Og en inviterer ikke noen som taler med ulvens røst til å tale og vise vei der en gjerne vil la hyrdens røst lyde.

Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet utreder nå mulighetene av å stifte egne kirkesamfunn. Det er interessant. Grunnen er naturligvis at en ønsker å la hyrdens stemme lyde fra deres prekestoler. Vi synes ikke det er trist og dumt. Tvert imot vil vi støtte en slik strategi for å sikre at det som skulle vært kirkens oppdrag blir ivaretatt i en tid der ulvene har stort spillerom i Kirken. Vi håper biskopene vil støtte disse initiativ til å gjenreise årvåkenheten for hyrdens røst og se på det som en bidrag til deres egen hyrdegjerning og tilsynsansvar.

Tilsyn og autoritet

Det er få ting som sjokkerer lenger når det gjelder hvordan Kirkens prester og ledere frimodig bryter med Guds ord og Kirkens ordning. Det siste som vi fikk brettet ut i nyhetene på TV var at et homofilt par, av en ordinert prest med stolaen hengende over skuldrene, ble forenet i våpenhuset til Kampen kirke - for deretter å få gjentatt seremonien i selve kirkerommet . Stolaen er Kristi åk og merket på det løftet presten har avgitt ved sin ordinasjon om troskap imot Guds ord og Kirkens ordninger. Med stolaen følger det både ansvar og forpliktelser.

Vi vil berømme biskop Kvarme for hans forsøk på å stanse denne handlingen fra å foregå i kirkerommet. Det hører med til hans tilsynsoppdrag og ansvar som biskop. Vi ser det imidlertid ikke slik at det er tilstrekkelig å gjøre et "hederlig forsøk" på å stanse dette. Dersom biskopen(e) skal beholde sin troverdighet som tilsynsmenn og sin guddommelige autoritet i sitt embete, må de også kalle prester som bryter med Guds ord og Kirkens ordninger inn til samtale og om nødvendig også tilbakekalle ordinasjonsfullmaktene dersom prester som bryter med sitt ordinasjonsløfte ikke gjør bot og vender tilbake til det de er kalt til og har fått fullmakt til å gjøre.

Gjennom andre eksempler ser vi at biskoper er snare til å innkalle prester som forkynner i samsvar med tradisjonell teologi om dåpen, livets ukrenkelighet, ekteskapets innstiftelse eller andre spørsmål som er aktuelle for folk flest. Vi vil be biskopene om å prøve sin gjerning som tilsynsmenn på Salme 139 og når de er trygge på at de står på Guds ord, må de utøve den tilsynsgjerning som Guds ord gir dem autoritet til - og ikke bare gi etter for rådende meninger i vår tid eller andre myndigheter. Bare da vil de fremstå som Guds utsendte med en autoritet som ingen kan ta fra dem. Den eneste måten å miste denne guddommelige autoriteten på er om vi bytter lydighet mot Gud med lydighet mot andre guder.

Forbilledlig av ekteskapslovens talsmenn og kvinner

Likestillingsministeren kunne nesten ikke stå stille på Stortingets talerstol da hun talte varmt for den nye ekteskapsloven. Hun boblet over av entusiasme over det hun nå var med på å forkynne. Engasjementet var forbilledlig. Slik skulle det være også for enhver kristen som bringer vitnesbyrd om troen og sannheten. Hun sa at hun slett ikke var opptatt av å gi folket det de helst ville ha. Hun ville gi dem det hun mente var rett og vårt folk trenger. Vi trenger å smittes av den viljen til å stå på for det vi tror på.

Det beklagelige er at Stortingets flertall etter vår mening tar feil både når det gjelder hva folket vårt trenger og hvilke sannheter vi skal bygge vårt samfunn på. Men vi må innrømme at de har fått god drahjelp fra Kirken og biskoper i så måte. Det er dobbelt beklagelig.

Det vi ikke trenger nå er å bli slått ned at dette tilsynelatende nederlaget. Vi må ta den utfordring det er å peke på en annen vei og frimodig forkynne Bibelens sannheter slik vi har forstått dem og tatt imot dem. La oss minnes apostelen Paulus formaning til Timoteus: "Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!  7 For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom."

Ja, nå er det vår tur å vise den samme entusiasme for den sannhet vi tror på!

Døves verdensbønnedag 8. juni

Søndag 8. juni er de døves verdensbønnedag. NorgesKIRKEN har nådd langt ut til hørende med sine ukentlige prekener i lydformat. Vi vil vurdere å legge ut noen prekener også i skriftlig form. vi har imidlertid ikke kommet så langt at vi har greid det til denne bønnedagen for døve. Vi oppfordrer likevel til å slå opp på våre sider for tekstbetraktninger der det ligger noen forelesningsnotater fra Carl fr Wisløffs tekstgjennomgåelser.

Vi vil gjøre det vi makter for også å inkludere de døve i vårt forsøk på å formidle oppbyggelig stoff - selv om våre ressurser er begrensede. Vi ber om Guds velsignelse over de døves dag og deres bestrebelse på å finne sammen og holde ut i bønn.

 

NorgesKIRKEN vokser

NorgesKIRKEN vokser. Vi får stadig flere henvendelser via Internett med ønske om forbønn. Vi ser nye ansikter ved gudstjenestene våre. Noen av dem som henvender seg til oss og ber om forbønn melder seg også inn i vårt nettverk som samler mennesker fra hele landet og som primært holder kontakt med oss via vår internettside og ved e-post.

Vi ser på dette som et tegn på at mange mennesker er på leting etter fellesskap som etablerte menigheter ikke makter å gi dem. I tillegg tiltrekkes mange av vår teologiske profil og klassiske bibeltolkning. Vi ønsker enda flere velkommen både til våre gudstjenester i Kristiansandsområdet, til forbønn og til å slutte seg til vårt nettverk som betjenes av Internett og kanskje også kan føre sammen mennesker som bor i rimelig nærhet og enda ikke kjenner hverandre.

Den tause forsamling

Den største trussel for kristendommen i vårt land er verken statlige eller kirkelige myndigheters ulydighet imot Guds Ord. Den største trussel er at de troendes forsamling er brakt til taushet. Troen på Jesus er blitt et hjerteforhold, men munnens bekjennelse vitner ikke om denne tro lenger. De troende er i ekstrem grad blitt bare tilhørere. Den offentlige bekjennelse og vitnesbyrdet om troen er nødvendig. Dette er viktigere enn å kunne holde en andakt. Det er forskjell på å holde en andakt og å vitne om sin tro. Selv en vantroende kan holde en andakt, men vitnesbyrdet om den troen som vi har i hjertet er helt nødvendig for at troen skal overleve og vokse og vinne over denne verden. Dette er ingen ny trussel. Apostelen Paulus formaner de troende til ikke å kaste fra seg frimodigheten, men tvert imot være frimodige og vitne om det de har fått se og ta imot. Det er vel og bra å ha troen i hjertet, men la den vise utenpå deg også. For "den som tror i sitt hjerte at Gud reiste Kristus opp fra de døde, og bekjenner med munnen at Jesus er Herre - skal bli frelst. For med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst."

"Flying bishop" eller løse Stiftsbånd

Biskop Olav Skjevesland i Agder har tatt til orde for å legge til rette for nye tilsynsordninger for de prestene som tilhører den klassiske tro. Dette har biskopen vært inne på også tidligere da han i et åpent møte i FBB Agder for noen år siden sa at han ville gå inn for alternative biskoppelig tilsyn for de klassisk troende. Vi vil gi biskopen stor honnør for at han igjen støtter denne tanken selv om bispemøtet i mellomtiden har avvist den. Vi har også tidligere støttet dette. Det blir mer og mer klart for mange at alternativt tilsyn må til om vi skal kunne beholde de klassisk troende i menighetene i Den norske Kirke.

Det er imidlertid ikke bare prestene som trenger og ønsker alternativt tilsyn. Også mange menigheter ønsker å ha en biskop som representerer deres tro og Skriftforståelse. Vi vil arbeide for en mer permanent løsning enn en ordning med "flying bishop" etter modell fra England, der en biskop skal utøve sin gjerning i bispedømmer som primært har en annen biskop. Det vi nå trenger er en eller to klassiske biskoper på ordinære bispestoler. Men skal dette kunne fungere må vi samtidig få løse stiftsbånd både for prester og menigheter. Det vil si at prester og menigheter i andre bispedømmer som ønsker å stå under en klassisk biskop må få anledning til det. Tilsvarende må naturligvis også de prester og menigheter som ikke ønsker å være under en klassisk biskop (som sitter på deres geografiske bispestol) kunne velge å løse stiftsbåndene og velge seg en annen biskop. Dette vil bli både ryddig og tjenlig og gi et nært og godt forhold mellom biskop, prester og menigheter. Ved en slik ordning vil bispedømmet primært defineres av geografiske grenser og sekundært definere sine grenser til de steder der det finnes menigheter og prester hvor biskopen utøver sitt tilsynsembete.

Det tredje punkt blir at vi også må få en smidig ordning til å danne valgmenigheter som også kan velge den biskop de ønsker å ha som tilsynsmann. Først da kan vi få en gjennomgående representasjon der tilsynsordningen kan fungere i praksis.

Misjonssambandets nye vei

Full støtte

Vi er av dem som gjerne vil støtte Misjonssambandets vedtak om å løsrive seg fra Den norske Kirke. Hensikten for Misjonssambandet er å ikke bli oppfattet eller tatt til inntekt for det som nå er Kirkens nye skriftsyn (som er at det nå skal gå an å dele troen, men likevel ha helt motsatt forståelse av hva Guds ord lærer og binder oss til i lydighet mot Guds ord). Det er også vår oppfatning at Kirken nå definitivt har gitt seg inn på en vei der det blir mer nødvendig enn noen gang å markere tilslutning til den tro og det skriftsyn en står fast på og tilsvarende avstand til det som en mener er ubibelsk lære. En måte å markere dette på er å løsrive seg fra Kirken. Men det er ikke den eneste vei. Mange medlemmer av Misjonssambandet vil trolig fortsette som medlemmer i Den norske Kirke og ha dobbel tilhørighet. Det gir organisasjonen også åpning for. Men vi som blir værende i Kirken (og ikke hører til i Misjonssambandet) trenger også en mulighet til å markere avstand til Kirkens nye vei.

Likevel spørrende

Det som bekymrer mange av oss som hører til den klassiske del av kristenheten er den manglende evne og vilje til å tenke og handle sammen som viser seg ofte. Selv om noen generalsekretærer var orientert om at dette vedtaket kom, går Misjonssambandet her sin egen vei. Vi har lenge sett at det kommer til å bli nødvendig å finne nye veier, men så sent som for et par år siden avviste generalsekretær Ola Tulluan på et åpent møte i FBB i Agder at det var behov for å gi råd om hvordan medlemmene skulle forholde seg til Den norske Kirke. Nå har det altså likevel skjedd. Det vil være tragisk om dette blir starten på en ytterligere fragmentering av Jesu Kristi Kirke.

Vårt håp

Vi ser at det nå gis nye signaler om at Misjonssambandet vil søke fellesskap med andre organisasjoner og kirkesamfunn. Det er vårt håp at dette vedtaket ikke bare blir en isolert solomarkering, men at det også kan gi rom for og impulser til en felles søken etter en ny vei i forståelse og samarbeid med andre som ønsker å stå fast på en tradisjonell tro og et klassisk skriftsyn - både i og utenfor Kirken.

Strid den gode strid

Tre ganger bruker apostelen Paulus uttrykket "den gode strid" i sine brev til sin venn og medarbeider Timoteus. "Min sønn Timoteus, å forkynne dette (Kristi evangelium) er den oppgave jeg overgir deg, i samsvar med de profetord som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den gode strid, i tro og med en god samvittighet" (1. Tim 1,18). Det kan virke som en selvmotsigelse å kalle noe "den gode strid". Vi vil jo helst ha fred. Men vi ser at troen og troskapen imot Guds Ord alltid har blitt utfordret og ført til strid. Apostelen Paulus oppfordret og oppfordrer dem som står i striden til å kjempe i tro og for det de tror på. Når det stormer skal vi minst av alt bli passive eller mismodige. Da sier apostelen tvert imot: "Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner" (1 Tim 6,12)

 Det kan virke som om bekjennelsesbevegelsen og troens folk er i ferd med å tape kampen om retningen for Den norske Kirke for en tid. Hva skal vi da gjøre? Det kan godt hende at vi for en tid vil stenges ute fra Kirken, men "Guds ord er ikke bundet," som apostelen Paulus sier. Vi må tenke igjennom om vi skal finne oss nye steder og måter å fortsette med å stride den gode strid i stedet for å øde alle krefter på en kamp som kan synes tapt i denne omgang.

La oss se mer på mulighetene enn på stengslene. Vi tror at troens folk en gang igjen skal få sin tid i kirken. Det var bare tre dager mellom langfredags mørke og påskemorgenes lys. Gud har også tidligere sendt sitt folk ut i diasporaen. Men ingen må tro at det vil være enkelt å gå ut i "verden" med evangeliet. Kanskje blir det nå likevel vårt kall mer enn noen gang. "Lid også du vondt," sier Paulus, "som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil" Og hærføreren er Jesus Kristus selv. La oss derfor samle oss om å finne nye veier der vi kan gi videre det vi har tatt imot. Vi er ikke avhengige av Kirken til det, men av Kirkens Herre. I så måte har apostelen Paulus bare oppmuntringer å bringe. "For Herren skal gi deg innsikt i alt...." (2 Tim 2,7). Og den som går videre i troskap imot Guds ord, skal til sist få stemme i Paulus sin bekjennelse: "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet" (2 Tim 4,7f).

Vi har enda tid - og mange muligheter og steder - til å fortsette med å utføre vårt kall og oppdrag som Jesu Kristi soldater!

Tilsyn eller olje på verdens hav

Biskop Olav Skjevesland har hatt en prest fra Agder inne til samtale etter at presten ble anmeldt av noen i menigheten for utålelig forkynnelse. Det er rosverdig at biskopen kaller inn prester og visiterer deres forkynnelse. Det er dette vi forstår med at biskopen har tilsyn med den forkynnelse som skjer i bispedømmet. Vi er imidlertid overrasket over biskopens offentlige svar slik det er referert i NRK Sørlandssendingen. Vi hadde forventet at biskopen enten hadde gitt uttrykk for at han har full tillit til vedkommende prests forkynnelse - eller at han hadde uttalt at han hadde bedt presten om å justere sin forkynnelse slik at den blir i samsvar med den forpliktelse om Bibeltroskap han har gitt ved sin ordinasjon. I stedet heller biskopen olje på verdens opprørte hav og sier at presten har brukt noen uheldige formuleringer om den sak som var omtalt. Vi vet altså ikke noe om hvorvidt biskopen har tillit eller mistillit til vedkommende prest. Vi vet bare at biskopen har gitt anklagerne rett i deres misnøye. Det kan ikke være dette som er ment når biskopen ved sin vigsling lover å "rettlede og oppmuntre Herrens tjenere i menigheten."

Dette er verd å merke seg når det skjer samtidig med at Kirkemøtet skal samle seg og trolig kommer til å vedta at vi i kirken (en kort tid?) vil gi noen biskoper og bispedømmeråd mulighet til å mene at homofilt samliv er synd. Men allerede før vedtaket er fattet, settes prester under tilsyn for ikke å støte noen med uheldige formuleringer i slike brennbare spørsmål. Vi kaller dette ikke tilsyn, men å helle olje på verdens opprørte hav. Og regningen blir sendt til de prestene som vil stå fast på Guds ord.

Ærlighet, Sannhet og Visdom

Vi kjenner alle Ludvig Holbergs berømte setning: "Ærlighet varer lengst." I vår tid har ærlighet fått en slags rennesanse. Bare folk kan si at de er ærlige, kan de si og mene og gjøre nær sagt hva som helst. Vi glemmer kanskje at ærlighet er en nødvendig betingelse, men ikke uten videre en tilstrekkelig betingelse for at noe er holdbart.

Vi vil gjerne slå et slag for ærlighet, men vi vil minne om at ærligheten har begrenset verdi om den ikke også kan representere sannheten. "Den nakne sannhet" kan også bli et mantra som gir oss fritt leide til å si hva det skal være. Men sannheten kan også brukes til å skade og drepe. Jesu bror, Jakob, peker på den ekte visdommen som den tredje søyle som kan hjelpe oss til å leve sannferdig og rett. Mer enn noen gang kan vi trenge å øve oss i å fremme ærlighet og sannhet med den visdom Gud gir.

Herberge-prester kommer tilbake

NorgesKIRKEN kontaktet for et par år siden en god del prester på klassisk teologisk grunn og spurte om disse ville stå på en oversikt over det vi kalte "Herberge-prester" på våre nettsider. Meningen var at de som leser våre sider kunne finne navn på prester som står på klassisk teologisk grunn slik dette er utformet i vårt dokument "Bakgrunn & Basis" og som nå også er beskrevet i dokumentet "Carissimi". Der kan være nyanser i hvordan vi ser på enkelte spørsmål som embetssyn og kirkesyn, men i de store linjer, i avgjørende teologiske spørsmål og i skriftsyn vil vi høre sammen. Av tekniske årsaker besluttet vi midlertidig å trekke listen tilbake for å gå en ny runde med forespørsler til dem som står der for at det ikke skulle herske noen tvil om at de virkelig har sagt seg villige til å være med.

En god del av dem som sto på den første listen er nå kontaktet. Dette er et tidkrevende arbeid. Vi vil be om at de som ønsker å være med gjerne tar kontakt med oss, så vi kan få fortgang i saken videre.

Nytt initiativ for å samle kristne på klassisk grunn

En gruppe prester og teologiske lærere/rådgivere har tatt et initiativ for å samle kristne på klassisk teologisk grunn i vår kirke og få tilsynsordninger som svarer til den tro som en stor gruppe prester og kristne i vår kirke fortsatt står fast på. NorgesKIRKEN ser på dokumentet "Carissimi" som et viktig bidrag som sammen med vår egen "Bakgrunn & Basis" gir uttrykk for vårt ståsted og den klassisk kristne tro. Vi oppfordre derfor alle til å lese disse dokument. "Bakgrunn & Basis" finnes på vår hjemmeside (se blå knapp ovenfor) og dokumentet "Carissimi" på www.carissimi.nu/Carissimi.htm

Takk for gaver til NorgesKIRKEN

Det kommer inn små og store beløp til driften av NorgesKIRKENs hjemmeside på Internett. Vi takker alle bidragsyterne og kan med stor glede melde at vi holder utgiftene akkurat i ballanse med de gavene som kommer inn. Dette gjør oss i stand til å legge ut prekener hver uke og annet stoff til glede for våre brukere.

Misjonsbiskop til den Vestlige verden

Erkebiskop Peter Akinola i Den Anglikanske Kirke i Nigeria har vigslet biskop Martyn Minns til leder av et nytt misjonsbispedømme i USA for konservative menigheter som forlater Den Episkopale Kirke på grunn av utviklingen i flere teologiske spørsmål. Det nye bispedømmet "CANA" vil gi de ortodokse anglikanske menigheter som har forlatt Den episkopale Kirke et nytt åndelig lederskap. Den nye grenen ønsker egentlig ingen splittelse, men ber om at det må finnes veier til å bringe sammen i et nytt fellesskap alle som ønsker å være trofaste imot den klassiske tro.

Dette viser at de som tror de kan kneble den klassiske kristendomsforståelse ved maktmidler i våre Skandinaviske land, tar feil. Heller ikke i vårt land vil vi være prisgitt verken kirkelige eller statlige myndigheters forsøk på å hindre den klassiske kristne tro i å overleve. Dersom det ikke åpnes opp for en biskop på klassisk teologisk grunn i våre Skandinaviske land, kan det meget vel hende at vi også trenger et misjonsbispedømme i våre land med en biskop fra "misjonskirkene" som våre misjonærer har vært med på å bygge i sin tid. Vi vet av erfaring at det er lett å bli mismodig i vår tid. Peter begynte å synke da han så på seg selv, men da han så på Jesus fikk han hjelp. Vårt håp og vår fremtid ligger ikke i vår egen makt eller i myndighetenes for den saks skyld, men i dette at vi vil være tro imot hele Guds åpenbaring i Bibelen og vil leve etter hans ord.

Sannhetens ene ansikt

De siste dagers hendelser etter biskop Kvarmes inngripen imot å ansette en prest som lever i homofilt partnerskap i Oslo, har vist til fulle det umulige i å prøve å la sannheten ha mange ansikter - eller stemmer for den saks skyld. Når biskop står imot bispedømmeråd, biskop imot biskop og biskop imot kirkestatsråden, demonstreres med all tydelighet at de som har forlatt Bibelens veiledning i dette spørsmålet ikke har tenkt å la oss som ønsker å la Bibelens ord styre både tanke og praksis få anledning til det. Det blir raskt laget ordninger der de som står på det klassiske standpunkt ikke lenger skal få utøve sitt syn i praksis.

Vi vil gi biskop Kvarme honnør og full støtte fordi han prøver å stå fast på sin overbevisning tuftet på Guds ord. Samtidig må vi igjen advare biskopene om å fortsette en praksis med å innsette nye biskoper som på forhånd sier at de har forlatt kirkens tro og Guds ords veiledning i spørsmål som gjelder det kristne livet. Vi er fullt klar over at dette kan komme til å koste - men den prisen må dere være villige til å betale dersom dere skal beholde troverdigheten som tilsynsmenn og veiledere for Kirken. Sannheten har bare ett ansikt og noen ganger kan det være vanskelig å vite hva biskoper tror og står for, - men når maskene faller slik vi har sett de siste dagene må det være enkelt å velge side. Da holder vi oss til Guds ord og krever med Bibelen i hånd å kunne hevde at vi med vår tro og vårt syn viser frem Sannhetens ene ansikt.

----------------------

Vi trenger oppbyggelse

Vi trenger i bokstavelig forstand oppbyggelse i våre byer og bygder. Derfor satser NorgesKIRKEN på å bygge i stedet for å rive ned. Det er vår overbevisning at vi mange steder trenger alternativer til den forkynnelse og de fellesskap mange ikke lenger kjenner seg hjemme i. Derfor vil vi gjerne knytte sammen de som vil stå på den klassiske tros grunn. Det vil vi gjøre gjennom å legge ut forkynnelse på internettsiden vår, holde gudstjenester, støtte grupper som danner gudstjenestefellesskap og knytte sammen personer og menigheter som vil stå sammen på Ordet og bekjennelsens grunn.

Gud har lovt at han vil bygge og fullføre sitt verk. Vi må be om å være med å bygge og oppbygge på Guds Hellige Ords grunn. Derfor vil vi frimodig peke på dem som etter vår oppfatning taler slik at mennesker kan høre Hyrdens stemme og bli frelst.

---------------------------------------

Vi trenger Kirkelig fellesskap

Les foredraget til sokneprest Dag Øivind Østereng (Fjellhaugseminaret):

Kirkelig fellesskap - med hvem - om hva?

------------------------------

NorgesKIRKEN spørrende til bispevigsling

28. januar vigsles Tor B Jørgensen til biskop i Den norske Kirke. Han har i flere intervju i aviser og på nettsider gitt uttrykk for at han aktivt vil arbeide for at homofile parforhold skal få kirkelig velsignelse og at de som lever i slike forhold også skal kunne vigsles til prester i Den norske Kirke. NorgesKIRKEN har sendt et åpent brev til Tor B Jørgensen og gitt uttrykk for smerte og uro over dette.

Åpent brev til Tor B Jørgensen:

Krenker Gud menneskeverdet, Tor B?

Dagens oppslag i Aftenposten og Nettavisen (23. jan) om at kommende biskop Tor B Jørgensen deltar i en gruppe som arbeider for å utvikle ritualer for kirkelig velsignelse av homofile par er ikke egnet til å forskrekke eller overraske mange, - for vi har vært klar over de standpunkt den kommende biskopen har i disse spørsmål. Det som overrasker er Jørgensens begrunnelse for ikke å kunne tie og være lojal mot Kirkemøtets vedtak og handle i tråd med Bibelens ord.

En så å si samlet Lærenemnd har slått fast at det bibelske vitnesbyrdet entydig taler om at homofilt samliv er i strid med Guds vilje slik vi har fått den åpenbart i Skriften. Jørgensens argument for å tilsidesette Skriftens vitnesbyrd er at dette handler om et menneskeverdsspørsmål der ingen andre hensyn kan stå ved siden av eller være overordnet for å komme frem til et riktig svar. Hvilken kilde er det Jørgensen har som står over Bibelens ord som grunnlag for dette synet på menneskeverdet?  Er det i tilfelle slik at også Gud krenker menneskeverdet? Eller har Gud skiftet mening slik at vi som leser Bibelen blir forledet til å trekke gale konklusjoner av det som står der? Hvordan vil du forklare at dette er i fullt samsvar med Guds vilje og Den hellige Skrift?

Der er et annet påtrengende spørsmål som også melder seg i sakens anledning. Biskop Olav Skjevesland er som preses satt til å lede biskopene og forestå vigslingshandlingen der biskopen får overdratt sitt embete. I biskopens formaning før løfteavleggelsen sier han:

-         Du skal ta vare på vår kirkes bekjennelse, og rettlede og oppmuntre Herrens tjenere i menigheten.

-         Du skal utføre din tjeneste med troskap, og sammen med dine medtjenere legge vinn på å fremme og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for hans hellige navn.

Dette skal den kommende biskop love å gjøre med troskap - for Guds åsyn og i menighetens nærvær. Når biskop Olav Skjevesland vet at Jørgensen offentlig har uttalt seg imot Skriftens ord og sier at han også kommer til å sette seg imot vår kirkes ordninger kan jeg ikke forstå det på annen måte enn at biskop Olav Skjevesland, dersom han foretar ordinasjonen, må anse Jørgensens fortolkninger å være innenfor kirkens sanne enhet. I motsatt fall må han vel enten få vigslingen utsatt eller avlyst?

Vi som preker på NorgesKIRKENS gudstjenester i Kristiansand og på vår internettside (som kan høres over hele landet) ønsker å stå fullt ut på Skriftens ord og la ”hver tanke bli tatt til fange under lydigheten mot Kristus (2. Kor 10,5b) .” Det gjelder også når dette strider imot den allmenne oppfatning i samfunnet. Vi takker for alle prester, forkynnere og pastorer i kirker og bedehus som ”ikke skammer seg over evangeliet” (Rom 1,16), men gir videre det de har fått åpenbart i Guds ord.

Vi trenger biskoper, prester og forkynnere som ”rekker Herrens menighet Ordets brød”, ”utfører sin tjeneste med troskap, og sammen med sine medtjenere legger vinn på å fremme og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for hans hellige navn.”

Gunnar Torset