TAKK TIL PREDIKANTENE
Hver uke har vi en preken på plass over søndagens tekst.
Vi vil gjerne takke predikantene for det de legger ned av tid og arbeid for
å få dette til. Vi har stadig meldinger om at mange setter pris på prekenene
både fra prestekolegaer og andre som finner frem til våre nettsider.
Forleden hadde jeg telefon fra en kvinne som hadde "oppdaget" prekenlisten
vår. Nå gledet hun seg til å høre igjennom alle prekener helt fra år 2006.
Det gav gjenklang i hennes tro å høre denne forkynnelsen. Vi takker derfor
også på vegne av de ukjente tilhørerne for prekenarbeidet til våre
predikanter.
KONFIRMANTTIDENS VELSIGNELSER
Jeg må innrømme at jeg har tenkt på om alle de ressursene
vi bruker i kirken på konfirmantarbeidet er vel brukte eller om vi kunne ha
gjort ting enda bedre. Jeg har vel ikke helt forlatt tanken, men når et
førtitalls konfirmanter kommer til nattverd mot slutten av konfirmanttida på
Andøya, hvor jeg er vikar, forstår jeg at vi er ikke helt på avveier. Vi har
nettopp gjennomført noen av konfirmanttidens gudstjenester som slett ikke
bare ble er pliktløp, men der konfirmanter avla sin bekjennelse gjennom sin
deltaking i gudstjenester og ved alterringen. La oss fortsette å be for
konfirmantene. Det nytter!
VELSIGNET PÅSKEDAG!
KRISTUS ER OPPSTANDEN! Ja, han er oppstanden! Vi hilser
alle våre venner på denne Påskedagsmorgen med en hilsen fra profeten Jesaja
12: "Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min
kraft og styrke, og han er blitt min redning. Med glede skal dere øse vann
av frelsens kilder. Den dagen skal dere si: Lovpris Herren og påkall hans
navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er
opphøyet!"
VELSIGNET PÅSKEDAG!
Den finske kirke splittes
Finland har fått en ny erkebiskop. Den liberale kandidaten
Kari Mäkinen vant avstemningen over den konservative kandidaten med 11
stemmers overvekt av et stemmetall på omlag 1200. Det betyr avgjort trangere
kår for klassisk tro og teologi. Samtidig vokser nye menigheter på klassisk
grunn frem i nettverket som kalles Lutherstiftelsen. Lutherstiftelsen har
nære forbindelser med Misjonsprovinsen i Sverige og Nettverk for
Evangelisk-Luthersk Kirkesamarbeid i Norge. Det interessante med disse tre
nettverkene er at vi kan se konturene av et kirkelig alternativ på klassisk
grunn. Vi gleder oss over arbeidet til de tradisjonelle kristne
organisasjoner som vi står sammen med i trosspørsmål og bibelsyn, men vi ser
betydningen av menigheter med kirkelig profil som står på klassisk grunn.
Erkebispevalget i Finland og utviklingen i kirken i den vestlige verden for
øvrig vil gjøre det enda mer nødvendig at vi holder sammen i arbeidet som
har sin basis på klassisk grunn.
FORBØNN
Vi får hver uke inn henvendelser om forbønn slik vi har
invitert til øverst på denne siden. Vi er glade for å få være med i en slik
tjeneste, og vi ber minst i en uke eller til kommende gudstjeneste for dem
som sender inn sine ønsker om å bli bedt for. Så ber vi også under forbønnen
på førstkommende gudstjeneste i Lund bedehus (se ovenfor om neste
gudstjeneste). For dem som legger igjen e-post adresse, svarer vi også per
e-post. Men det er også mulig å sende inn forbønnsønsker helt nøytralt uten
å legge igjen navn eller andre spor om hvem det er som kontakter oss. Da kan
en bruke knappen "kontakt oss". Dere skal være visse på at vi ber også for
dem som vi ikke kan bekrefte å ha mottatt henvendelsen fra. Gud velsigne
dere som ber om forbønn. Han er trofast og vil ikke slippe eller forlate dem
som er i nød!
Tilbakeblikk på året 2009
Vi ser tilbake på 2009 som et rolig og byggende år for
NorgesKIRKEN. Gudstjenestefremmøtet har stabilisert seg på mellom 20 og 30.
Økonomien er i ballanse og vi takker alle som har bidratt med offer og gaver
i året som er gått. Vi har sendt vår gave (overskudd fra ofringene ved
gudstjenestene) til Hilde og Alfs arbeid i Mali. Internettarbeidet går sin
gang. Vi har mange som er innom vår nettside for å høre prekener. Tallet på
mennesker som kontakter oss for forbønn er stabilt og vi ber for disse både
i tiden etter henvendelsen og ved den gudstjenesten som kommer i etterkant.
Vi takker også for forbønn for vårt arbeid og oppfordrer om å be om at vi må
nå ut til stadig nye mennesker med evangeliet.
Bertil Gärtner
Det er med sorg vi nå konstaterer at den siste av de store
klassiske teologer og biskoper i Norden, Bertil Gärtner, er død. Han var
aktiv og skrivende like til det siste. Nå er også hans penn og stemme
stilnet. Mange av oss har opp gjennom årene vært under lærestolene eller
bispestolene til Carl Fr Wisløff, Leiv og Sverre Aalen, Erling Utnem, Bo
Giertz og flere av de klassiske teologer. Nå står vi tilbake med det de har
skrevet og sagt opp gjennom årene. Vi er glade for at vi har noen opptak som
er lagt ut på NorgesKIRKENs Internettside der vi kan høre gjenklangen av
Hyrdens stemme gjennom våre tidligere læremestre. Vi lyser fred over Bertil
Gärtners minne.
Carl Fr Wisløff
Opptaket av tekstgjennomgåelsen med CFW for
18. s. e. pinse fra Mk 2,18-28
foreligger nå i tilnærmet fullstendig utgave. Vi anbefaler også bibeltimen:
"Vi forkynner Kristus korsfestet"
Salmer og sanger på NorgesKIRKEN
NorgesKIRKEN har nå lagt ut sanger og salmer på
nettsiden. De vil finnes på hovedsiden ved siden av prekener. Vi har også
lagt ut en hel side der en kan velge mellom forskjellige sanger og
salmer og ulike sjangre. Se kanppen mellom Tekstbetraktninger og Foredrag
som er merket Sanger & Salmer. Trykk på den og velg den sang du vil høre.
NorgesKIRKEN i økonomisk ballanse
Med offer på 14.400 kroner og gaver på 5.700 gikk
NorgesKIRKEN med et underskudd før finansinntekter på 42 kroner. Etter
renter ble det et overskudd på 978 kroner som tilføres driftsfondet.
Annonser, leie av bedehus og andre utgifter til gudstjenester kom på 10.192
kroner. Avsetning til utstyr 3.599 kroner, Drift nettside 3.181 kroner og
3.169 kroner ble overført til Hilde og Alf Halvorsens misjonsarbeid i Mali (Normisjon).
Vi takker alle bidragsytere for innsatsen og satser på at vi skal drive vår
virksomhet på en sunn basis både åndelig og finansielt også videre fremover.
Nordsjællands valgmenighet
stiftet
Denne høsten ble Nordsjællands valgmenighet stiftet i
Melby i København. De har kalt Olaf Olafsson til å være prest i menigheten
og har leid et hus som er innredet og klar til å vigsles til kirke. Danske
valgmenigheter har rett til å bruke sognekirken for Den danske Kirke, men de
ønsket likevel fra starten av å starte opp i egne lokaler. Så vil tiden vise
hva det blir til senere.
Fjerde søndag i advent kommer biskopen for å vigsle
lokalet til gudstjeneste-bruk og å innsette Olafsson som menighetens prest.
En av NorgesKIRKENs prester, Gunnar Torset, er invitert til å være med på
vigslingen og innsettelsen som en av de nordiske prestene som vil delta. De
har også sin egen web-side som finnes på
www.nordsjaellandsvalgmenighed.dk Vi gratulerer menigheten med dagen og
ser frem til videre samarbeid og kontakt.
NB! Nyhetsbrev fra NorgesKIRKEN
Vi får mange nyhetsbrev som sendes ut per e-post i retur
da adressene er ukjent. Mange skifter e-postleverandør, men unnlater å sende
adresseendring til oss. Vi ser oss nødt til å slette de adressene som ikke
fungerer, da de blokkerer utsendelse. Vær vennlig å sende adresseendring
dersom dere ønsker å få våre meldingsbrev.
Ulven og hyrdens røst
Er der forskjell på ulvens og hyrdens røst i Kirken?
Naturligvis er der det. Men hva er det som gjør forskjellen? Vi vet fra
eventyrene at ulven kan ha den mest tiltalende stemmeprakt. Der er det jo et
forlokkende ytre som er hele poenget. Slik kan det være i det virkelige
livet også. Men det er innholdet i det som sies som teller. Det er der vi
kan skjelne mellom ulven og hyrden. Ulven taler menneskeord, mens hyrden
taler som Guds ord taler. Det sier Jesus selv om fariseerne (Mark 7,7f) "De
dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. Dere bryr dere ikke
om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker."
En sogneprest i Romsdal synes det er både trist og dumt at
Indremisjonen ikke ønsker å leie ut lokalene til han og hans virksomhet.
Ifølge avisen Vårt Land mener han seg å stå støtt i det som synes å være den
fremvoksende kirken i vårt land. "Jeg støtter det flertallet mener, nemlig
at samboende homofile også skal kunne fungere som prester. Jeg støtter også
den nye ekteskapsloven for homofile." I dette hører Indremisjonen ulvens og
ikke hyrdens røst. Og en inviterer ikke noen som taler med ulvens røst til å
tale og vise vei der en gjerne vil la hyrdens røst lyde.
Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet utreder nå
mulighetene av å stifte egne kirkesamfunn. Det er interessant. Grunnen er
naturligvis at en ønsker å la hyrdens stemme lyde fra deres prekestoler. Vi
synes ikke det er trist og dumt. Tvert imot vil vi støtte en slik strategi
for å sikre at det som skulle vært kirkens oppdrag blir ivaretatt i en tid
der ulvene har stort spillerom i Kirken. Vi håper biskopene vil støtte disse
initiativ til å gjenreise årvåkenheten for hyrdens røst og se på det som en
bidrag til deres egen hyrdegjerning og tilsynsansvar.
Tilsyn og autoritet
Det er få ting som sjokkerer lenger når det gjelder
hvordan Kirkens prester og ledere frimodig bryter med Guds ord og Kirkens
ordning. Det siste som vi fikk brettet ut i nyhetene på TV var at et
homofilt par, av en ordinert prest med stolaen hengende over skuldrene, ble
forenet i våpenhuset til Kampen kirke - for deretter å få gjentatt
seremonien i selve kirkerommet . Stolaen er Kristi åk og merket på det
løftet presten har avgitt ved sin ordinasjon om troskap imot Guds ord og
Kirkens ordninger. Med stolaen følger det både ansvar og forpliktelser.
Vi vil berømme biskop Kvarme for hans forsøk på å stanse
denne handlingen fra å foregå i kirkerommet. Det hører med til hans
tilsynsoppdrag og ansvar som biskop. Vi ser det imidlertid ikke slik at det
er tilstrekkelig å gjøre et "hederlig forsøk" på å stanse dette. Dersom
biskopen(e) skal beholde sin troverdighet som tilsynsmenn og sin
guddommelige autoritet i sitt embete, må de også kalle prester som bryter
med Guds ord og Kirkens ordninger inn til samtale og om nødvendig også
tilbakekalle ordinasjonsfullmaktene dersom prester som bryter med sitt
ordinasjonsløfte ikke gjør bot og vender tilbake til det de er kalt til og
har fått fullmakt til å gjøre.
Gjennom andre eksempler ser vi at biskoper er snare til å
innkalle prester som forkynner i samsvar med tradisjonell teologi om dåpen,
livets ukrenkelighet, ekteskapets innstiftelse eller andre spørsmål som er
aktuelle for folk flest. Vi vil be biskopene om å prøve sin gjerning som
tilsynsmenn på Salme 139 og når de er trygge på at de står på Guds ord, må
de utøve den tilsynsgjerning som Guds ord gir dem autoritet til - og ikke
bare gi etter for rådende meninger i vår tid eller andre myndigheter. Bare
da vil de fremstå som Guds utsendte med en autoritet som ingen kan ta fra
dem. Den eneste måten å miste denne guddommelige autoriteten på er om vi
bytter lydighet mot Gud med lydighet mot andre guder.
Forbilledlig av ekteskapslovens
talsmenn og kvinner
Likestillingsministeren kunne nesten ikke stå stille på
Stortingets talerstol da hun talte varmt for den nye ekteskapsloven. Hun
boblet over av entusiasme over det hun nå var med på å forkynne.
Engasjementet var forbilledlig. Slik skulle det være også for enhver kristen
som bringer vitnesbyrd om troen og sannheten. Hun sa at hun slett ikke var
opptatt av å gi folket det de helst ville ha. Hun ville gi dem det hun mente
var rett og vårt folk trenger. Vi trenger å smittes av den viljen til å stå
på for det vi tror på.
Det beklagelige er at Stortingets flertall etter vår
mening tar feil både når det gjelder hva folket vårt trenger og hvilke
sannheter vi skal bygge vårt samfunn på. Men vi må innrømme at de har fått
god drahjelp fra Kirken og biskoper i så måte. Det er dobbelt beklagelig.
Det vi ikke trenger nå er å bli slått ned at dette
tilsynelatende nederlaget. Vi må ta den utfordring det er å peke på en annen
vei og frimodig forkynne Bibelens sannheter slik vi har forstått dem og tatt
imot dem. La oss minnes apostelen Paulus formaning til Timoteus:
"Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave
i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg!
7
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk
Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom."
Ja, nå er det vår tur å vise den samme
entusiasme for den sannhet vi tror på!
Døves verdensbønnedag 8. juni
Søndag 8. juni er de døves verdensbønnedag. NorgesKIRKEN
har nådd langt ut til hørende med sine ukentlige prekener i lydformat. Vi
vil vurdere å legge ut noen prekener også i skriftlig form. vi har
imidlertid ikke kommet så langt at vi har greid det til denne bønnedagen for
døve. Vi oppfordrer likevel til å slå opp på våre sider for
tekstbetraktninger der det ligger noen forelesningsnotater fra Carl fr
Wisløffs tekstgjennomgåelser.
Vi vil gjøre det vi makter for også å inkludere de døve i
vårt forsøk på å formidle oppbyggelig stoff - selv om våre ressurser er
begrensede. Vi ber om Guds velsignelse over de døves dag og deres
bestrebelse på å finne sammen og holde ut i bønn.
NorgesKIRKEN vokser
NorgesKIRKEN vokser. Vi får stadig flere henvendelser via
Internett med ønske om forbønn. Vi ser nye ansikter ved gudstjenestene våre.
Noen av dem som henvender seg til oss og ber om forbønn melder seg også inn
i vårt nettverk som samler mennesker fra hele landet og som primært holder
kontakt med oss via vår internettside og ved e-post.
Vi ser på dette som et tegn på at mange mennesker er på
leting etter fellesskap som etablerte menigheter ikke makter å gi dem. I
tillegg tiltrekkes mange av vår teologiske profil og klassiske
bibeltolkning. Vi ønsker enda flere velkommen både til våre gudstjenester i
Kristiansandsområdet, til forbønn og til å slutte seg til vårt nettverk som
betjenes av Internett og kanskje også kan føre sammen mennesker som bor i
rimelig nærhet og enda ikke kjenner hverandre.
Den tause forsamling
Den største trussel for kristendommen i vårt land er
verken statlige eller kirkelige myndigheters ulydighet imot Guds Ord. Den
største trussel er at de troendes forsamling er brakt til taushet. Troen på
Jesus er blitt et hjerteforhold, men munnens bekjennelse vitner ikke om
denne tro lenger. De troende er i ekstrem grad blitt bare tilhørere. Den offentlige
bekjennelse og vitnesbyrdet om troen er nødvendig. Dette er viktigere enn å
kunne holde en andakt. Det er forskjell på å holde en andakt og å vitne om sin tro. Selv
en vantroende kan holde en andakt, men vitnesbyrdet om den troen som vi har
i hjertet er helt nødvendig for at troen skal overleve og vokse og vinne
over denne verden. Dette er ingen ny trussel. Apostelen Paulus formaner de
troende til ikke å kaste fra seg frimodigheten, men tvert imot være
frimodige og vitne om det de har fått se og ta imot. Det er vel og bra å ha
troen i hjertet, men la den vise utenpå deg også. For "den som tror i sitt
hjerte at Gud reiste Kristus opp fra de døde, og bekjenner med munnen at
Jesus er Herre - skal bli frelst. For med hjertet tror vi så vi blir
rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst."
"Flying bishop" eller løse Stiftsbånd
Biskop Olav Skjevesland i Agder har tatt til orde for å
legge til rette for nye tilsynsordninger for de prestene som tilhører den
klassiske tro. Dette har biskopen vært inne på også tidligere da han i et
åpent møte i FBB Agder for noen år siden sa at han ville gå inn for
alternative biskoppelig tilsyn for de klassisk troende. Vi vil gi biskopen
stor honnør for at han igjen støtter denne tanken selv om bispemøtet i
mellomtiden har avvist den. Vi har også tidligere støttet dette. Det blir
mer og mer klart for mange at alternativt tilsyn må til om vi skal kunne
beholde de klassisk troende i menighetene i Den norske Kirke.
Det er imidlertid ikke bare prestene som trenger og ønsker
alternativt tilsyn. Også mange menigheter ønsker å ha en biskop som
representerer deres tro og Skriftforståelse. Vi vil arbeide for en mer
permanent løsning enn en ordning med "flying bishop" etter modell fra England, der en biskop skal
utøve sin gjerning i bispedømmer som primært har en annen biskop. Det vi nå trenger
er en eller to klassiske biskoper på ordinære bispestoler. Men skal dette
kunne fungere må vi samtidig få løse stiftsbånd både for prester og
menigheter. Det vil si at prester og menigheter i andre bispedømmer som
ønsker å stå under en klassisk biskop må få anledning til det. Tilsvarende
må naturligvis også de prester og menigheter som ikke ønsker å være under en
klassisk biskop (som sitter på deres geografiske bispestol) kunne velge å
løse stiftsbåndene og velge seg en annen biskop. Dette vil bli både ryddig
og tjenlig og gi et nært og godt forhold mellom biskop, prester og
menigheter. Ved en slik ordning vil bispedømmet primært defineres av
geografiske grenser og sekundært definere sine grenser til de steder der det
finnes menigheter og prester hvor biskopen utøver sitt tilsynsembete.
Det tredje punkt blir at vi også må få en smidig ordning
til å danne valgmenigheter som også kan velge den biskop de ønsker å ha som
tilsynsmann. Først da kan vi få en gjennomgående representasjon der
tilsynsordningen kan fungere i praksis.
Misjonssambandets nye vei
Full støtte
Vi er av dem som gjerne vil støtte
Misjonssambandets vedtak om å løsrive seg fra Den norske Kirke. Hensikten
for Misjonssambandet er
å ikke bli oppfattet eller tatt til inntekt for det som nå er Kirkens nye skriftsyn
(som er at det nå skal gå an å dele troen, men likevel ha helt motsatt
forståelse av hva Guds ord lærer og binder oss til i lydighet mot Guds ord). Det er også vår oppfatning at Kirken nå definitivt har gitt seg
inn på en vei der det blir mer nødvendig enn noen gang å markere tilslutning
til den tro og det skriftsyn en står fast på og tilsvarende avstand til det
som en mener er ubibelsk lære. En måte å markere dette på er å løsrive seg
fra Kirken. Men det er ikke den eneste vei. Mange medlemmer av
Misjonssambandet vil trolig fortsette som medlemmer i Den norske Kirke og ha dobbel
tilhørighet. Det gir organisasjonen også åpning for. Men vi som blir værende
i Kirken (og ikke hører til i Misjonssambandet) trenger også en mulighet til å markere avstand til Kirkens nye vei.
Likevel
spørrende
Det som bekymrer
mange av oss som hører til den klassiske del av kristenheten er den
manglende evne og vilje til å tenke og handle sammen som viser seg ofte. Selv om
noen generalsekretærer var orientert om at dette vedtaket kom, går
Misjonssambandet her sin egen vei. Vi har lenge sett at det kommer til å bli
nødvendig å finne nye veier, men så sent som for et par år siden avviste
generalsekretær Ola Tulluan på et åpent møte i FBB i Agder at det var behov
for å gi råd om hvordan medlemmene skulle forholde seg til Den norske Kirke.
Nå har det altså likevel skjedd. Det vil være tragisk om dette blir starten på en ytterligere fragmentering
av Jesu Kristi Kirke.
Vårt håp
Vi ser at det nå
gis nye signaler om at Misjonssambandet vil søke fellesskap med andre
organisasjoner og kirkesamfunn. Det er vårt håp at dette vedtaket ikke bare
blir en isolert solomarkering, men at det også kan gi rom for og impulser
til en felles søken etter en ny vei i forståelse og samarbeid med andre som
ønsker å stå fast på en tradisjonell tro og et klassisk skriftsyn - både i
og utenfor Kirken.
Strid den gode strid
Tre ganger bruker apostelen Paulus uttrykket "den gode
strid" i sine brev til sin venn og medarbeider Timoteus. "Min sønn Timoteus,
å forkynne dette (Kristi evangelium) er den oppgave jeg overgir deg, i
samsvar med de profetord som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den
gode strid, i tro og med en god samvittighet" (1. Tim 1,18). Det kan virke
som en selvmotsigelse å kalle noe "den gode strid". Vi vil jo helst ha fred.
Men vi ser at troen og troskapen imot Guds Ord alltid har blitt utfordret og
ført til strid. Apostelen Paulus oppfordret og oppfordrer dem som står i
striden til å kjempe i tro og for det de tror på. Når det stormer skal vi
minst av alt bli passive eller mismodige. Da sier apostelen tvert imot:
"Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du
bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner" (1 Tim
6,12)
Det kan virke som om bekjennelsesbevegelsen og
troens folk er i ferd med å tape kampen om retningen for Den norske Kirke
for en tid. Hva skal vi da gjøre? Det kan godt hende at vi for en tid vil
stenges ute fra Kirken, men "Guds ord er ikke bundet," som apostelen Paulus
sier. Vi må tenke igjennom om vi skal finne oss nye steder og måter å
fortsette med å stride den gode strid i stedet for å øde alle krefter på en
kamp som kan synes tapt i denne omgang.
La oss se mer på mulighetene enn på stengslene. Vi tror at
troens folk en gang igjen skal få sin tid i kirken. Det var bare tre dager
mellom langfredags mørke og påskemorgenes lys. Gud har også tidligere sendt
sitt folk ut i diasporaen. Men ingen må tro at det vil være enkelt å gå ut i "verden"
med evangeliet. Kanskje blir det nå likevel vårt kall mer enn noen gang. "Lid
også du vondt," sier Paulus, "som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen
soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre
det hærføreren vil" Og hærføreren er Jesus Kristus selv. La oss derfor samle
oss om å finne nye veier der vi kan gi videre det vi har tatt imot. Vi er
ikke avhengige av Kirken til det, men av Kirkens Herre. I så måte har
apostelen Paulus bare oppmuntringer å bringe. "For Herren skal gi deg
innsikt i alt...." (2 Tim 2,7). Og den som går videre i troskap imot Guds
ord, skal til sist få stemme i Paulus sin bekjennelse: "Jeg har stridd den
gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans
ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store
dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han
skal komme i herlighet" (2 Tim 4,7f).
Vi har enda tid - og mange muligheter og steder - til å
fortsette med å utføre vårt kall og oppdrag som Jesu Kristi soldater!
Tilsyn eller olje på verdens hav
Biskop Olav Skjevesland har hatt en prest fra Agder
inne til samtale etter at presten ble anmeldt av noen i menigheten for
utålelig forkynnelse. Det er rosverdig at biskopen kaller inn prester og
visiterer deres forkynnelse. Det er dette vi forstår med at biskopen har
tilsyn med den forkynnelse som skjer i bispedømmet. Vi er imidlertid
overrasket over biskopens offentlige svar slik det er referert i NRK
Sørlandssendingen. Vi hadde forventet at biskopen enten hadde gitt uttrykk
for at han har full tillit til vedkommende prests forkynnelse - eller at han
hadde uttalt at han hadde bedt presten om å justere sin forkynnelse slik at
den blir i samsvar med den forpliktelse om Bibeltroskap han har gitt ved sin
ordinasjon. I stedet heller biskopen olje på verdens opprørte hav og sier at
presten har brukt noen uheldige formuleringer om den sak som var omtalt. Vi
vet altså ikke noe om hvorvidt biskopen har tillit eller mistillit til
vedkommende prest. Vi vet bare at biskopen har gitt anklagerne rett i deres
misnøye. Det kan ikke være dette som er ment når biskopen ved sin vigsling
lover å "rettlede og oppmuntre Herrens tjenere i menigheten."
Dette er verd å merke seg når det skjer samtidig med at
Kirkemøtet skal samle seg og trolig kommer til å vedta at vi i kirken (en kort
tid?) vil gi noen biskoper og bispedømmeråd mulighet til å mene at homofilt
samliv er synd. Men allerede før vedtaket er fattet, settes prester under
tilsyn for ikke å støte noen med uheldige formuleringer i slike brennbare
spørsmål. Vi kaller dette ikke tilsyn, men å helle olje på verdens opprørte
hav. Og regningen blir sendt til de prestene som vil stå fast på Guds ord.
Ærlighet, Sannhet og Visdom
Vi kjenner alle Ludvig Holbergs berømte setning: "Ærlighet
varer lengst." I vår tid har ærlighet fått en slags rennesanse. Bare folk
kan si at de er ærlige, kan de si og mene og gjøre nær sagt hva som helst.
Vi glemmer kanskje at ærlighet er en nødvendig betingelse, men ikke uten
videre en tilstrekkelig betingelse for at noe er holdbart.
Vi vil gjerne slå et slag for ærlighet, men vi vil minne
om at ærligheten har begrenset verdi om den ikke også kan representere
sannheten. "Den nakne sannhet" kan også bli et mantra som gir oss fritt
leide til å si hva det skal være. Men sannheten kan også brukes til å skade
og drepe. Jesu bror, Jakob, peker på den ekte visdommen som den tredje søyle
som kan hjelpe oss til å leve sannferdig og rett. Mer enn noen gang kan vi
trenge å øve oss i å fremme ærlighet og sannhet med den visdom Gud gir.
Herberge-prester kommer tilbake
NorgesKIRKEN kontaktet for et par år siden en god
del prester på klassisk teologisk grunn og spurte om disse ville stå på en
oversikt over det vi kalte "Herberge-prester" på våre nettsider. Meningen
var at de som leser våre sider kunne finne navn på prester som står på
klassisk teologisk grunn slik dette er utformet i vårt dokument "Bakgrunn &
Basis" og som nå også er beskrevet i dokumentet "Carissimi". Der kan være
nyanser i hvordan vi ser på enkelte spørsmål som embetssyn og kirkesyn, men
i de store linjer, i avgjørende teologiske spørsmål og i skriftsyn vil vi
høre sammen. Av tekniske årsaker besluttet vi midlertidig å trekke listen
tilbake for å gå en ny runde med forespørsler til dem som står der for at
det ikke skulle herske noen tvil om at de virkelig har sagt seg villige til
å være med.
En god del av dem som sto på den første listen er nå
kontaktet. Dette er et tidkrevende arbeid. Vi vil be om at de som ønsker å
være med gjerne tar kontakt med oss, så vi kan få fortgang i saken videre.
Nytt initiativ for å samle
kristne på klassisk grunn
En gruppe prester og teologiske lærere/rådgivere har tatt
et initiativ for å samle kristne på klassisk teologisk grunn i vår kirke og
få tilsynsordninger som svarer til den tro som en stor gruppe prester og
kristne i vår kirke fortsatt står fast på. NorgesKIRKEN ser på dokumentet "Carissimi"
som et viktig bidrag som sammen med vår egen "Bakgrunn & Basis" gir uttrykk
for vårt ståsted og den klassisk kristne tro. Vi oppfordre derfor alle til å
lese disse dokument. "Bakgrunn & Basis" finnes på vår hjemmeside (se blå
knapp ovenfor) og dokumentet "Carissimi" på
www.carissimi.nu/Carissimi.htm
Takk for gaver til NorgesKIRKEN
Det kommer inn små og store beløp til driften av
NorgesKIRKENs hjemmeside på Internett. Vi takker alle bidragsyterne og kan
med stor glede melde at vi holder utgiftene akkurat i ballanse med de gavene
som kommer inn. Dette gjør oss i stand til å legge ut prekener hver uke og
annet stoff til glede for våre brukere.
Misjonsbiskop til den Vestlige verden
Erkebiskop Peter Akinola i Den Anglikanske Kirke i Nigeria
har vigslet biskop Martyn Minns til leder av et nytt misjonsbispedømme i USA
for konservative menigheter som forlater Den Episkopale Kirke på grunn av
utviklingen i flere teologiske spørsmål. Det nye bispedømmet "CANA" vil gi
de ortodokse anglikanske menigheter som har forlatt Den episkopale Kirke et
nytt åndelig lederskap. Den nye grenen ønsker egentlig ingen splittelse, men
ber om at det må finnes veier til å bringe sammen i et nytt fellesskap alle
som ønsker å være trofaste imot den klassiske tro.
Dette viser at de som tror de kan kneble den klassiske
kristendomsforståelse ved maktmidler i våre Skandinaviske land, tar feil.
Heller ikke i vårt land vil vi være prisgitt verken kirkelige eller statlige
myndigheters forsøk på å hindre den klassiske kristne tro i å overleve.
Dersom det ikke åpnes opp for en biskop på klassisk teologisk grunn i våre
Skandinaviske land, kan det meget vel hende at vi også trenger et
misjonsbispedømme i våre land med en biskop fra "misjonskirkene" som våre
misjonærer har vært med på å bygge i sin tid. Vi vet av erfaring at det er
lett å bli mismodig i vår tid. Peter begynte å synke da han så på seg selv,
men da han så på Jesus fikk han hjelp. Vårt håp og vår fremtid ligger ikke i
vår egen makt eller i myndighetenes for den saks skyld, men i dette at vi
vil være tro imot hele Guds åpenbaring i Bibelen og vil leve etter hans ord.
Sannhetens ene ansikt
De siste dagers hendelser etter biskop Kvarmes inngripen
imot å ansette en prest som lever i homofilt partnerskap i Oslo, har vist
til fulle det umulige i å prøve å la sannheten ha mange ansikter - eller
stemmer for den saks skyld. Når biskop står imot bispedømmeråd, biskop imot
biskop og biskop imot kirkestatsråden, demonstreres med all tydelighet at de
som har forlatt Bibelens veiledning i dette spørsmålet ikke har tenkt å la
oss som ønsker å la Bibelens ord styre både tanke og praksis få anledning
til det. Det blir raskt laget ordninger der de som står på det klassiske
standpunkt ikke lenger skal få utøve sitt syn i praksis.
Vi vil gi biskop Kvarme honnør og full støtte fordi han
prøver å stå fast på sin overbevisning tuftet på Guds ord. Samtidig må vi
igjen advare biskopene om å fortsette en praksis med å innsette nye biskoper
som på forhånd sier at de har forlatt kirkens tro og Guds ords veiledning i
spørsmål som gjelder det kristne livet. Vi er fullt klar over at dette kan
komme til å koste - men den prisen må dere være villige til å betale dersom
dere skal beholde troverdigheten som tilsynsmenn og veiledere for Kirken.
Sannheten har bare ett ansikt og noen ganger kan det være vanskelig å vite
hva biskoper tror og står for, - men når maskene faller slik vi har sett de
siste dagene må det være enkelt å velge side. Da holder vi oss til Guds ord
og krever med Bibelen i hånd å kunne hevde at vi med vår tro og vårt syn
viser frem Sannhetens ene ansikt.
----------------------
Vi trenger oppbyggelse
Vi trenger i bokstavelig forstand oppbyggelse i våre byer
og bygder. Derfor satser NorgesKIRKEN på å bygge i stedet for å rive ned.
Det er vår overbevisning at vi mange steder trenger alternativer til den
forkynnelse og de fellesskap mange ikke lenger kjenner seg hjemme i. Derfor
vil vi gjerne knytte sammen de som vil stå på den klassiske tros grunn. Det
vil vi gjøre gjennom å legge ut forkynnelse på internettsiden vår, holde
gudstjenester, støtte grupper som danner gudstjenestefellesskap og knytte
sammen personer og menigheter som vil stå sammen på Ordet og bekjennelsens
grunn.
Gud har lovt at han vil bygge og fullføre sitt verk. Vi må
be om å være med å bygge og oppbygge på Guds Hellige Ords grunn. Derfor vil
vi frimodig peke på dem som etter vår oppfatning taler slik at mennesker kan
høre Hyrdens stemme og bli frelst.
---------------------------------------
Vi trenger Kirkelig fellesskap
Les
foredraget til sokneprest Dag Øivind Østereng (Fjellhaugseminaret):
Kirkelig fellesskap - med hvem - om hva?
------------------------------
NorgesKIRKEN spørrende til bispevigsling
28. januar vigsles Tor B Jørgensen til biskop i Den norske
Kirke. Han har i flere intervju i aviser og på nettsider gitt uttrykk for at
han aktivt vil arbeide for at homofile parforhold skal få kirkelig
velsignelse og at de som lever i slike forhold også skal kunne vigsles til
prester i Den norske Kirke. NorgesKIRKEN har sendt et åpent brev til Tor B
Jørgensen og gitt uttrykk for smerte og uro over dette.
Åpent brev til Tor B
Jørgensen:
Krenker Gud
menneskeverdet, Tor B?
Dagens oppslag i Aftenposten
og Nettavisen (23. jan) om at kommende biskop Tor B Jørgensen deltar i en
gruppe som arbeider for å utvikle ritualer for kirkelig velsignelse av
homofile par er ikke egnet til å forskrekke eller overraske mange, - for vi
har vært klar over de standpunkt den kommende biskopen har i disse spørsmål.
Det som overrasker er Jørgensens begrunnelse for ikke å kunne tie og være
lojal mot Kirkemøtets vedtak og handle i tråd med Bibelens ord.
En så å si samlet Lærenemnd
har slått fast at det bibelske vitnesbyrdet entydig taler om at homofilt
samliv er i strid med Guds vilje slik vi har fått den åpenbart i Skriften.
Jørgensens argument for å tilsidesette Skriftens vitnesbyrd er at dette
handler om et menneskeverdsspørsmål der ingen andre hensyn kan stå ved siden
av eller være overordnet for å komme frem til et riktig svar. Hvilken kilde
er det Jørgensen har som står over Bibelens ord som grunnlag for dette synet
på menneskeverdet? Er det i tilfelle slik at også Gud krenker
menneskeverdet? Eller har Gud skiftet mening slik at vi som leser Bibelen
blir forledet til å trekke gale konklusjoner av det som står der? Hvordan
vil du forklare at dette er i fullt samsvar med Guds vilje og Den hellige
Skrift?
Der er et annet påtrengende
spørsmål som også melder seg i sakens anledning. Biskop Olav Skjevesland er
som preses satt til å lede biskopene og forestå vigslingshandlingen der
biskopen får overdratt sitt embete. I biskopens formaning før
løfteavleggelsen sier han:
- Du
skal ta vare på vår kirkes bekjennelse, og rettlede og oppmuntre Herrens
tjenere i menigheten.
- Du
skal utføre din tjeneste med troskap, og sammen med dine medtjenere legge
vinn på å fremme og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for hans
hellige navn.
Dette skal den kommende biskop
love å gjøre med troskap - for Guds åsyn og i menighetens nærvær. Når biskop
Olav Skjevesland vet at Jørgensen offentlig har uttalt seg imot Skriftens
ord og sier at han også kommer til å sette seg imot vår kirkes ordninger kan
jeg ikke forstå det på annen måte enn at biskop Olav Skjevesland, dersom han
foretar ordinasjonen, må anse Jørgensens fortolkninger å være innenfor
kirkens sanne enhet. I motsatt fall må han vel enten få vigslingen utsatt
eller avlyst?
Vi som preker på NorgesKIRKENS
gudstjenester i Kristiansand og på vår internettside (som kan høres over
hele landet) ønsker å stå fullt ut på Skriftens ord og la ”hver tanke bli
tatt til fange under lydigheten mot Kristus (2. Kor 10,5b) .” Det gjelder
også når dette strider imot den allmenne oppfatning i samfunnet. Vi takker
for alle prester, forkynnere og pastorer i kirker og bedehus som ”ikke
skammer seg over evangeliet” (Rom 1,16), men gir videre det de har fått
åpenbart i Guds ord.
Vi trenger biskoper, prester
og forkynnere som ”rekker Herrens menighet Ordets brød”, ”utfører sin
tjeneste med troskap, og sammen med sine medtjenere legger vinn på å fremme
og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for hans hellige navn.”
Gunnar Torset
I "statskirkedebatten" er det blitt en hovedsak for både
politikerne og deler av kirken at kirken må være åpen og inkluderende for
alle. Det kan høres rimelig ut, men den viktigste oppgaven for en kirke kan
ikke være å være åpen, men å forkynne evangeliet slik at mennesker kan bli
frelst. Det er NorgesKIRKENs hovedmål. At vi vil nå ut med evangeliet til så
mange som mulig er en selvsagt sak. Derfor har vi også satset mye på å gjøre
prekener tilgjengelige på internett. Her kan mennesker over hele verden logge
seg inn og høre Guds ord. Og vi er spesielt glade for at vi har fått tak i mye
verdifullt stoff fra bibeltimer og tekstgjennomgåelser av Carl Fredrik
Wisløff. Vi vil også presentere andre på samme vis når vi får utvidet vårt
arbeid på internett.
Arbeidet med gudstjenestene på Lund bedehus går i ballanse
økonomisk, men vi har også en god del utgifter forbundet med vårt arbeid på
internett. Alt arbeid gjøres gratis, men programvare og server og slike
tekniske ting må vi betale for. Vi har tusenvis av mennesker som er innom våre
nettsider, og dersom du synes dette arbeidet er viktig og du har utbytte av
det vi presenterer her, er vi svært takknemlige om du ville støtte arbeidet
med en liten eller stor gave. Send pengene til NorgesKIRKEN, Bankkonto
3000.16.28948. Vi takker for ditt bidrag. Vær også med å be for vårt arbeid
om at det må bli til velsignelse for mange mennesker som søker etter Livet
og tørster etter Frelsen.
Torset pekte på at et ideal for den åpne kirke er at
alle som ønsker å følge Jesus kan få syndenes forlatelse og motta Jesus i
nattverdens brød og vin. Det andre Torset pekte på er at siden kirken i
så lang tid har hatt en monopolstilling i forhold til å betjene de fleste i
vårt land med ritene i de viktige fasene i livet, skal det stort mot til å
bryte ut og velge annerledes. Vi må bryte monopolsituasjonen slik at folk
lettere kan velge å leve i samsvar med sin overbevisning og kunne betrakte
sine mindretallsløsninger som fullverdige. Dette gjelder både dem som velger
andre løsninger enn de kirkelige og dem som ønsker menighets-tilknytninger som
er annerledes enn det den brede strømmen i kirken representerer.
Vår kjære biskop og venn Erling Utnem døde sist lørdag. Vi
mottok denne meldingen med stor vemod. Mange kjenner biskop Erling fra hans
gjerning som prest, lærer ved Misjonshøgskolen og prakticum ved
Menighetsfakultetet før han ble biskop. Vi har også hatt glede av hans store
produksjon av bøker og artikler og foredrag. Biskop Erling har vært en stor
støtte også for bekjennelses-bevegelsen og dem som har vært med i dette
arbeidet i FBB sentralt og lokalt i Agder og Kristiansand. Helt til det siste har han
trofast vært med på FBBs møter og han var også til stede på den første
gudstjenesten til NorgesKIRKEN på Lund bedehus der han kom med en hilsen. I
den aller seneste tid har helsa holdt han tilbake fra å delta på
arrangementer, men helt til det siste har han klart å spre glede og
oppmuntring rundt seg. For få dager siden fortalte han om at helsetilstanden
var forverret, men uttrykte stor ro og visshet om at han for Jesu skyld var i
trygge hender den dagen døden kom til å innhente ham.
Den som bekjenner Sønnen, har samfunn med Faderen og evig
liv. Slik står det i 1. Joh 2,23ff: "Den som fornekter Sønnen, har heller ikke
samfunn med Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også samfunn med
Faderen....Og dette er det han har lovt oss: det evige liv." Det
er den trygghet bekjennelsen og troen gir, i liv og død, for alle Guds barn.
Vi vil uttrykke vår store takknemlighet for det vitnesbyrdet
han har avlagt om vår kristne tro og den oppmuntring biskop Erling har vært
for mange av oss som fikk høre ham og regne ham som vår venn og støtte.
Vi lyser Guds fred over hans minne.