”Det er et uttrykk for naivitet om noen ikke erkjenner at ordningene for statskirken handler om makt,” sa kirkeminister Trond Giske i Holmgang onsdag 3. januar. Programmet som handlet om Statskirkens fremtid kom i stor grad til å dreie seg om strukturer, ordninger og makt. I så måte fikk vi demonstrert den kompakte motvilje som eksisterer imot endringer som kan flytte makten eller deler av den til grupperinger som står for en mer konservativ teologi. Teologiprofessor Jacob Jervell sa rett ut at det han fryktet mest var at kristne som tilhører organisasjoner som Normisjon, Miajonssambandet og Indremisjonen skal få innflytelse over utviklingen av den fremtidige kirken. Da regnet han med at tiden for en åpen, inkluderende og misjonerende kirke er forbi.

Hvem går i hvilke spor?

Det er grunn til å merke seg at professor Berge Furre ser ut til å ha overkommet denne frykten. Det baserer han delvis på at han selv nå blir ønsket velkommen som festtaler på bedehus i Rogaland. Eller som han sa det selv: Jeg tror ikke fotfolket i organisasjonene lenger går i generalenes fotspor. Vi vet at domprost Dag Nordbø blir invitert til Kristiansand bedehus og den sist utnevnte biskopen i Borg hadde bred kirkelig oppslutning også fra menighetsrådene der vi må formode at det sitter folk som også er en del av bedehusarbeidet. Dersom Berge Furre har rett i dette er det all grunn for organisasjonene til å prøve å analysere utviklingen for å se hva som ligger i en eventuell endring av kursen.

På den andre side tror vi ikke at situasjonen i menighetene landet over er så opptatt av å være åpen og folkelig at forkynnelse med bibelsk gehalt av den grunn forstummer. Tvert imot tror vi at det er en stor forskjell mellom det som faktisk skjer i menighetene og det den politiske og kirkelige ledelse står for i så måte. Så det kan rett og slett være at flere grupperinger på grunnplanet for tiden har problemer med å følge sine generaler.

NorgesKIRKENs representant, Gunnar Torset, avviste at NorgesKIRKENs basis er et randfenomen i teologisk og kirkelig sammenheng. Tvert imot plasserte han vårt arbeid i sentrum av det som forkynnes og tros i bedehus og menigheter i vårt land. Også i internasjonal sammenheng er det god støtte for de samme synspunkter i både den katolske, den orthodoxe og de evangelikale kirkesamfunn.

Gunnar Torset advarte imot å tro at vi kan designe en kirke bare etter våre hoder. Selv ”folketroen” eller barnetroen som lever i folkekirken har sine røtter i forkynnelsen som mange har fått høre helt fra søndagsskolen av. Det er de bibelske fortellingene om Josef, Moses, Jesus, Peter og Paulus som har formet deres tro og danner grunnlaget for deres tilhørighet til kirken. Det er gjennom fortsatt forkynnelse Gud kan skape og forme sin kirke iblant oss.

Denne uttalelsen ble et nytt bevis for Ingen Enger, Stortingsrepresentant for Senterpartiet, på at de konservative ikke på noen måte bør inviteres inn i  maktens rom i kirken av hensyn til folk flest.

Det er vanskelig å vite hva vi skal forente oss av en slik debatt. Det er direktesendinger og ting utvikler seg under veis. For NorgesKIRKEN kunne det sikkert ha gått både verre og bedre. Vi fikk kanskje ikke ”utrettet” så mye mer enn i noen grad å sette teologien på agendaen i diskusjonen for å oppleve at det er på en annen banehalvdel enn den de kirkelige politiske ledere befinner seg. Vi er imidlertid fornøyd med å bli utpekt som representant for den konservative fløyen i kirke og kristen-Norge. Vi tror det er viktig at de konservative er på banen iallfall og at vi får erfaring til å bruke slike anledninger enda bedre ved senere anledninger. Dessuten er det i høyeste grad et poeng å kjenne de som er viktige aktører og være i dialog med dem.

Vi vil også være med å bygge kirken videre. Og vi vil gjerne fylle vår plass og leve ut vårt kall. Så vil ting skje når Gud ser at tiden er inne. Gud har god tid - noen ganger bedre tid enn oss. Det står i Jes. 28,16: ”Derfor, så sier Herren vår Gud: Se, jeg legger en grunnstein på Sion, en velprøvd stein, en dyrebar, grunnfast hjørnestein. Den som tror, har ingen hast.”