Denne tekstbetraktning er hentet fra notater Gunnar Torset har skrevet fra professor Carl Fredrik Wisløffs tekstgjennomgåelse på MF 18.02.1971. På den tid var dette en tekst for Fastelavnssøndag.

13 Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.

Vi er enda ikke begynt på fastetiden. Fastetiden begynner askeonsdag – dvs. onsdag etter fastelavn.

Teksten er ikke den opprinnelige. Den har tidligere hatt sin plass rett over nyttår. På fastelavn skal man forklare alt som har med den kristne dåp, og så er denne tekst valgt.

CFW mente (tidligere) at teksten ikke var helt god til dette, men har siden modifisert dette synspunktet. Men man må være varsom og skille mellom Jesu dåp og menneskets dåp.

Tema: Døpt til døden

Døperen som var satt på denne plassen av Gud – vegret seg for å fullføre dette oppdraget. Men Jesus presiserer at det var for å fullbyrde all rettferdighet at det måtte skje. Han selv trengte ingen dåp til omvendelse, for han var uten synd. Likevel trengte han denne dåpen. Her går han inn under våre kår. Han lar seg døpe til syndenes forlatelse som vår stedfortreder! Jf slutten av Hebr. 7. Vi skal være teksttro på den måten at vi er konteksttro og gjerne drar inn belysende skriftsteder.

Jesus ble døpt med synderens dåp, og det var en dåp til døden. Men fordi han var den rettferdige ble han oppreist på den 3. dag. Hans dåp var noe helt annet enn vår dåp, og således er det helt galt å gjøre han til forbilde for voksen dåp. Jf Rom 6,4ff. Min dåp er en dåp til døden fordi den innbyr til å dø med Kristus og stå opp igjen med ham.

Acta 8 (Simon) understreker at omvendelse til tro er nødvendig for vår frelse. Også vår dåp er en dåp til døden. Der møter frelsen og frelseren oss. Der blir mitt navn nevnt sammen med den treenige Guds navn.

Jesu dåp var ingen tom seremoni, det kostet ham hans liv. Vår dåp er ingen lek der vi (som Luther sier) utfordrer djevelen til kamp. Overfor den vonde frister er vi døde, og vi hører det  vonde ikke til for vi er døpt til døden og livet med Jesus Kristus.

Jfr. Les mer

Denne tekstbetraktning er hentet fra notater Gunnar Torset har skrevet fra professor Carl Fredrik Wisløffs tekstgjennomgåelse på MF 11.03.1971.

14 En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. 15 Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde ånder, at han driver de onde åndene ut.» 16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. 17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:

        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. 19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere.
    21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. 22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. 23 Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
    24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.' 25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
    27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» 28 Men Jesus svarte: «Si heller: 'Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.'»

Temaet om Jesu fristelse mot de vonde ånder skal vi ikke lure oss unna selv om vi ikke opplever vonde ånder direkte i vår hverdag. Vi har plikt til å bære fram tekstens budskap.

Budskapet taler om personlige åndsmakter – Satans vonde ånder. Menneskene vil ikke ha denne verdens vondskap med kriger, narkotikaproblemer, baktalelse osv… Budskapet skal gå inn i denne hverdag. Ordets budskap om mørkets realitet skal lyde klart. Men den positive reaksjon er Jesu seier over disse sterke makter. Kol 3,18; Luk 10,8. Dette budskap skal også forkynnes med frimodighet.

1 Pet 5; 2 Kor 11,14. Djevelen er en åndsmakt og kun en sterkere åndsmakt kan binde ham og overvinne ham. Evangeliets ord om Jesus binder Satan. Her får menneskene kraft fra Gud til et oppgjør. Her (i evangeliet om Jesus) ligger vår mulighet til seier.

Vi ser om og om igjen at Jesu åndsmakt følger de som tar sin tilflukt til ham. Mennesket tror liksom ikke på den gode åndsmakt (jf teksten). De tror på trolldom og sciense fiction, men god åndsmakt tror de ikke på. Det følger god åndsmakt med Jesus.

Hvorfor skjer det så lite hos oss? Se v 23. Det skyldes halvhet og lunkenhet. ”Vi er da ikke imot….,”sies det. ….”men vi er da ikke fanatikere!! Vi er da ikke svermere!”

Det går ikke med halve hjerter. Og vi må be om et udelt hjerte til å prise hans navn. Det skal andre ting til enn observasjon av under dersom vi skal bli frelst. Spør man til sist hvor veien går, finner vi svaret i v 28: «'Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.'»

Denne tekstbetraktning er hentet fra notater Gunnar Torset har skrevet fra professor Carl Fredrik Wisløffs tekstgjennomgåelse på MF 12.03.1970.

46 Da sa Maria:

Marias lovsang

        «Min sjel opphøyer Herren,
    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
    48 For han har sett til sin ringe tjenerinne.
        Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
    49 for store ting har han gjort mot meg,
        han, den mektige; hellig er hans navn.
    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
        for dem som frykter ham.
    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
        han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
    52 Han støtte herskere ned fra tronen
        og opphøyet de lave.
    53 Han mettet de sultne med gode gaver,
        men sendte de rike tomhendte fra seg.
    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
        og kom i hu sin miskunn
    55 slik han lovet våre fedre,
        Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Maria budskaps dag var fra gammelt av 25. mars, men fra 1970 skal en bort fra en del festdager på hverdager som legges til søndager. 25. mars til 25. desember er 9 måneder.

Alle søndager er Kristus-søndager – alle dager er Kristus-dager. Man skal ikke preke om Maria, men om Kristus som åpenbarte Herren for oss.

V 48 – at Gud gir en gave til noen er en stor ting. Men det er ikke ydmykheten eller ringheten som skal prises, men Guds godhet. Det var ikke fordi Maria var så from Herren så til henne, men fordi Gud var så god. Maria priser Gud fordi han så til en tjenerinnes ringhet.

Vi må hver gang ha et tema og tale over. Her f eks: Gleden i Herren

Glede og kristendom hører sammen. Gleden skulle være de kristnes hoffarge. Hoffargen skulle vise hvem de var tjener for. Gleden må ha en kilde hvis den skal kunne opprettholdes. Det er ikke en sjelenes egen dynamikk, (jeg er så glad fordi jeg er sterk), men en glede fordi jeg er i Herren. Troskap og lydighet mot (troen og) Ordet er hemmeligheter for den kristne gleden.

Ofte er det slik at når mitt kristenliv funksjonerer – er jeg glad. Men når jeg har vanskelig for å ordne mitt andaktsliv, eller når jeg må innrømme at jeg er en stor egoist – farer ofte gleden ut!

Gleden over min kristendom kommer og går. Men om jeg lykkes eller ikke lykkes har ikke noe med gleden i Herren å gjøre. Gleden i Herren er en nådens glede fordi jeg er holdt oppe av Gud. Vi er like ringe som Maria, men vi har like stor grunn til å glede oss.

Gledens grunn eier jeg i Kristus som er min Gud og min bror. Han er Guds Sønn og Marias sønn. Den kristne gledens grunn er Jesus Kristus. Det er fordi jeg har en slik frelser jeg får lov til å være glad. Gleden er i ham.

”Unnfanget ved Den hellige Ånd, født av jomfru Maria” står ikke sterkt i folks bevissthet. Men den som ikke ser sammenhengen mellom Guds budskap her og sitt liv har ikke fått lys over dette spørsmål: Guds Sønn, vår bror!

Teksten varierer over temaet: Guds storhet som slår ned til de ringe. De som er store i seg selv får ikke del i gleden i Herren. Fattigfolk ber og får, mens rikfolk ber ikke – og får ikke.

Kanskje kunne dette bli også din budskaps dag. Herren har også utrustet deg til en spesiell oppgave. Du er i samme situasjon som Maria, og vi skulle alle gå den vei Gud ville lede oss slik at vi kunne prise Hans navn.

Denne tekstbetraktning er hentet fra notater Gunnar Torset har skrevet fra professor Carl Fredrik Wisløffs tekstgjennomgåelse på MF 05.03.1970. På den tid var dette en tekst for Midtfastesøndag.

52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
    59 Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.

Mange tar anstøt av Jesu ord
60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Blir dere støtt av dette? 62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? 63 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. 64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. 65 Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av Far.»

Vi har to tekster med Jesus som metter 5000 med fisker og brød. Markus står til en annen tid. Mat til mette. Den var før på 8 s e pinse. Nå er den ikke lenger prekentekst.

Johannesteksten er overført og Jesus går over til å snakke om åndelig føde. Hva betyr å ete kjødet og drikke blodet? – Advarsel: eksegetisk tolkning pro et contra. Prekenen skal være resultatet av et eksegetisk arbeid.

En novelle har et motiv og et bimotiv som slynger seg inn i hverandre slik at det oppstår en spenning. Slik også i prekenen. Vi går fra det kjente til det ukjente. Vi går fra det lette til det vanskeligere.

Troen kan være et motiv å starte med. Hva vil det si å tro? Er det lett eller vanskelig? I dag hører vi mer om aktiviteter enn tro. Ofte synes største vanskeligheten å ville tro, men når vi gjør det – er alt greit, - men dette er ikke etter Bibelen.

Søren Kierkegaard lurer på om det er riktig som det sies at det er så lett å tro. Hva om jeg (SK) gjør det vanskelig? Jesus gjør det også vanskelig. Vi må fatte at vi er fortapt – så kan vi ta imot budskapet om frelsen.

Så kommer hovedproblemet: Hva vil det si å ete og drikke?

Det er å finne Jesus. Troen må ha noe å stå på. Troen frelser ingen. Men Han vi tror på frelser. Disse Jesu ord var vanskelig å ta imot. Jødene tok anstøt – og disiplene tok anstøt av det. Jesus vil her peke på seg selv som sann Gud og sant menneske og frelser.

Dette har sin anvendelse også på nattverden, men det er mye videre enn det. Det er Vår Herre Jesus Kristus selv det kommer an på.

Lærer dette oss noe om hva kristendom er? – Kristendommen har ofte blitt gjort til en moral eller ideologi eller lære. Men en kan ikke ete og drikke det. Ete og drikke passer vare til noe personlig. Det må et forhold til Jesus til. Troen er ingen ting i seg selv. Men troen på Jesus Kristus er noe. Det betyr LIVET, som gjør oss i stand til å vokse i helliggjørelse og eie det evige liv.